SP exit gir nytt handlingsrom for regjeringen

Etter vel tre år med Senterpartiet i regjering er det blitt et enormt etterslep av saker som nå må behandles. Senterpartiets exit åpner et nytt handlingsrom for regjeringen. De partiene på Stortinget som er opptatt av å sikre norske arbeidsplasser og som forstår at landet vårt er tryggere sammen med fellesskapet av demokratiske land i Europa har et stort flertall. Nå må dette brukes.

Resten av denne stortingssesjonen må brukes effektivt, slik at Norge kommer ajour på flest mulige saksfelt før sommeren.

Det er viktig at Norge oppfyller sine forpliktelser, slik at vi stiller med sterkere kort når vi ber om å få være med i EU-samarbeidet på områder hvor vi i utgangspunktet ikke har noen rettigheter gjennom EØS-avtalen, men må lene oss på godvilje fra EU.

EØS-avtalen er selve grunnpilaren for Norges tilknytning til Europa og våre nærmeste allierte. Alle land i EU/EØS må følge de samme spillereglene. Avtalen er utrolig viktig for Norges økonomi, særlig norske bedrifter, norske forbrukere og norske arbeidsplasser.

Europabevegelsen ber nå statsministeren om å følge opp anbefalingene fra EØS-utredningen (NOU 2024: 7) kapittel 5.7:

«EØS-samarbeidet forutsetter at EØS-avtalen kontinuerlig oppdateres med EØS-relevant EU-regelverk. Dette er viktig ikke bare for å sikre like regler i det indre marked, men også for å bevare tilliten til samarbeidet. Utvalget mener det er en betydelig utfordring at EØS-etterslepet har vokst gjennom den siste tiårsperioden, og at Norge må bidra til å få etterslepet ned.

[…]

Utvalgets tilrådinger kort oppsummert:

• Norge må ta et ansvar for å redusere det store etterslepet av lovgivning som har trådt i kraft i EU, men som ennå ikke er blitt en del av EØS-avtalen.

• Som et ledd i å redusere etterslepet, mener utvalget at avtalepartene bør arbeide for å få på plass generelle retningslinjer for tilpasning til topilarstrukturen, for eksempel gjennom en oppgradering av EØS-avtalens protokoll 1.

• For EØS-relevante EU-byråer med myndighet til å treffe bindende vedtak, bør det fortrinnsvis etableres løsninger som legger denne myndigheten til ESA, i tråd med EØS-avtalens topilarstruktur.

• ESA har fått nye oppgaver og har en stadig større saksmengde. Det er viktig at ESA får tilført de ressurser som trengs for å kunne holde saksbehandlingstiden nede.

• Norske myndigheter oppfordres til å styrke dialogen med ESA for å bidra til at ESA er best mulig oppdatert på situasjonen i Norge.

• EFTA-domstolens økende saksmengde, EØS-rettens økende kompleksitet og tiltakende spesialisering i EUs domstoler, tilsier at EFTA-domstolen bør styrkes.

• Mer må gjøres for å bevare og videreutvikle EØS-kompetansen i sentralforvaltningen, direktoratene, fylkeskommunene og kommunene.

• Det bør tilrettelegges bedre for rekruttering av norske nasjonale eksperter til Kommisjonen, og ordningen bør, hvis mulig, utvides til flere sektorer. De nasjonale ekspertene bør inngå i en mer langsiktig plan for å styrke EØS-kompetansen i relevante departementer.»