Når media og skoleverket svikter
Er manglende fokus på EU og EØS-avtalen eksempler på at skoleverket og pressen svikter sine samfunnsroller?
Av Helge Arnli, sikkerhetspolitisk rådgiver i Europabevegelsen – basert på en versjon publisert i Altinget
Mediebedriftenes landsforbund minner i sitt mediekompass om at journalistikk handler om å dokumentere samtiden: «Journalistikk er førsteutkastet til det som kommer i historiebøkene».
Riktignok er det ikke pressens oppgave å produsere læreplaner og kompetansemål for skoleverket, men hva vil fremtidens skolebarn lære om vårt kontinent, EU og EØS hvis dagens nyhetsbilde er førsteutkastet til fremtidens historiebøker?
To regjeringsoppnevnte utvalg påviser i sine rapporter manglende fokus på EU og EØS i skolen og lav oppmerksomhet i nyhetsbildet (NOU 2012: 2 og NOU 2024: 7). Det samme gjør en NUPI-analyse fra 2019.
«Det er ikke mange andre områder av norsk demokrati i moderne tid der så mange har visst så lite om så mye som i europapolitikken.» oppsummerer det første utvalget.
10 år senere, i april 2022 uttaler Henriette Sjursen-Eriksen, elev vgs. 1 og medlem i Oslo Grønn Ungdom: «… vi lærer jo ingenting om EU på skolen».
Hvor stammer denne berøringsangsten for Europa og EU fra?
Den økonomiske betydningen kan ikke være årsaken. I henhold til Statistisk sentralbyrå gikk 65 til 72 prosent av vår fastlandseksport til Europa de ti siste årene, med en tilsvarende høy importandel – det aller meste til og fra EU.
Inkluderes råolje og naturgass blir eksportandelen til Europa enda en god del høyere. Med andre ord: Europa er vårt største marked og EU vår desidert største handelspartner.
Tilbake til media. Vær Varsom-plakaten sier: «Pressens rolle i demokratiet er å gjøre informasjon, politikk og kultur tilgjengelig for folk flest. Det gir oss kunnskap og grunnlag for å delta i debatt om samfunnet og samtiden.»
Svikter pressen kan det med andre ord oppstå alvorlige informasjonsgap på områder av sentral nasjonal betydning.
Stammer berøringsangsten fra politisk uvilje i våre to styringspartier til fornyet europadebatt?
Flere statsmakter har sviktet sine samfunnsroller med nasjonal ignoranse som resultat. Uten fakta får følelsesladede argumenter fra en svunnen tid rå grunnen alene. Det kan ikke være bra, verken for demokratiet, folkestyret eller sikkerheten.
Folkeopplysningen om Europa, EU og EØS-avtalen må intensiveres. En god mental start er å erstatte ordet «de» med «vi» når vi diskuterer Europa og europeere. Bare å komme hit, at vi er europeere i tett skjebnefellesskap med resten av kontinentet, kan bli en tung prosess for mange.
Da kan det være greit å minne seg om den norske Nobelkomiteens begrunnelse for å tildele EU fredsprisen i 2012: «Unionen og dens forløpere har gjennom mer enn seks tiår bidratt til å fremme fred og forsoning, demokrati og menneskerettigheter i Europa.»
Gitt vår geografiske plassering og Europas og EUs økonomiske og sikkerhetsmessige betydning for Norge, bør dette være gode nok grunner til å justere mediedekningen og oppdatere skoleverkets læreplaner og kompetansemål.