EØS 30 år – hva nå?

Oda Sletnes, tidl. ambassadør til EU, nå i KREAB.

Tirsdag 18. juni kl. 19.00

Sted: Ski bibliotek

Generalløytnant Arne Bård Dalhaug i Europabevegelsen Follo:

Amerikansk utenrikspolitikk

En økende andel amerikanere er på vei fra å være internasjonalister (ex. Biden, Ronald Reagan, Nixon, George W. Bush) til Ikke-internasjonalister (ex. Trump), Nixon og Kissinger var realister som åpnet opp for Kina. Barack Obama var multilateral. Trump: «America first». Harris er mindre internasjonalist enn Biden. Harris er mer Palestina-vennlig enn Biden. Trump vil støtte Israel mer. Både Harris og Trump vil nok forlange at Europa gjør mer. For begge vil Kina være viktigst. Trump ønsker mer sanksjoner og handelskrig. Fra Washington vil de tre geostrategiske områdene være Europa, Israel og Asia Taiwan. Felles for disse: De klarer seg ikke uten støtte fra USA. Europa burde klare seg alene mot Russland. Noen amerikanere mener Europa ikke er noen enhet. Europa spriker i alle retninger.

Stormingen av Kongressen ødela mye av Kinas respekt for USA.

Utenlandsfinansieringen av Kina er ikke-eksisterende.  Risikoen er for stor. Globaliseringen kan ikke overleve. Kina gjør krav på «The Nine Dash line», som innbefatter alle havområder ved Kina-havet. Det er et ubegrunnnet krav og berører en rekke land i området.

Ad 4: I Midtøsten er Israel styrket strategisk, Iran, Hizbolla og Hamas er svekket. Israel er i ferd med å utrydde Hamas på Gazastripen. Selv USA har liten innflytelse, og Europa/EU har ingen.

Russland har okkupert 18 prosent av Ukrainas landområde.

Frontlinjene har ikke flyttet seg særlig siden 2022. Ukrainas invasjon av et veldig lite område i Kursk har liten effekt. Russerne har i 2024 hatt noe fremgang på bakken. For å stoppe dette trengs en vesentlig hjelpepakke. Effekten av Nord Koreas styrker i kampene gjenstår å se. Hvis Ukraina taper, vil grensene bli skjøvet vestover. Russland vil få større handlefrihet. Vi ser en klar eskalering i at Nord Korea, ved å sende styrker vestover, er i krig med et europeisk land. Nord Korea får valuta, teknologi og missiler fra Russland.

Det er mange syn på hvordan krigen vil avsluttes. Kanskje blir fremtidige grenser omtrent der styrkene står i dag. Men krigen har egentlig ikke gått så bra for Russland. Det kan fremtvinge krav om et nytt styre. Men ifølge Putin kommer fred som en konsekvens av at Russland har fått oppfylt sine ambisjoner. Det de slåss for er udelelig. Derfor er det utenkelig å avslutte der styrkene står i dag. En eventuell avtale med Russland er unyttig. Den vil brytes.

Generalløytnant Arne Bård Dalhaug i Europabevegelsen Follo:

«Vi ser en verden er i omveltning. Det fører til endringer i amerikansk utenrikspolitikk!»

Resymé skrevet av Jon D. Orten

Dalhaug delte foredraget i 1. Geopolitikk, 2. Amerikansk politikk, 3. Kina og Sør-Kinahavet, 4. Midtøsten og 5. Russlands krig mot Ukraina.

Geopolitikk

Vi har hatt 30 års ferie fra historien. Det er unormalt. Fire stater kan utløse en større interstatlig krig: Kina, Russland, Iran, Nord Korea. De står sammen i Russlands krig mot Ukraina.

Europabevegelsen Follo  onsdag 18/9 2024.

Av Jon D. Orten

Nazneen Khan-Østrem, «Hvordan skal vi forstå England og engelskmennene.»

Foredraget bygger delvis på hennes bok London (2019)

Nazneen Khan-Østrem er født i Nairobi, er oppvokst i London og Flekkefjord, er journalist i Aftenposten og har britisk statsborgerskap.

Hun beskriver i stor grad hennes London, en fascinerende by der verdener møtes. Hun kjenner London mange etniske grupper og den kosmopolitiske brite.

Hendelsen i Southport nylig kan ikke forstås uten den etniske spenningen for rår i Storbritannia. Innvandreropprøret var en av triggerne til Brexit. Innvandrere tok briters jobber (f.eks. polakker). Men her spiller innvandringen fra koloniene og ulovlig innvandring også inn.

I boka er ni innvandrergrupper i London beskrevet. I foredraget begrenset hun seg til tre:

1. Irene bygget London. Stadige konflikter katolikk/protestant.

2. Karibierne kom inn som følge av lovgivningen fra 1948, med adgang til Storbritannia av innvandrere fra koloniene. De bosatte seg ofte i samme områder som irene (eks. Notting Hill), noe som ofte ledet til opptøyer.

3. Indere og pakistanere (eks. Rishi Sunak)- Det øst-indiske handelskompani hadde tidlig tette handelsforbindelser mellom India og Storbritannia. Det er 2 millioner indere i Storbritannia. De er iherdige mennesker som er flinke til å arbeide seg oppover i samfunnet.

Brexit kan ikke forstås uten innvandringen, delvis pga kamp om jobbene. Britene har alltid vært skeptiske til EU. Men på grunn av Brexit har Storbritannia lidd økonomisk.

Hva er Storbritannia i dag? Hvem vil britene være?  Det er vanskelig å gi et entydig svar. Foredragsholderen pekte på uro pga av enkeltgrupper, f. eks. polakker, en sammensatt gjeng. For eksempel er mange i den polske middelklasse ant-semittiske.

Økonomi er veldig viktig, og Brexit var slik sett ugunstig, i motsetning til propagandaen på forhånd (Nigel Farage, Boris Johnson). De konservative innførte sosiale innstramminger som rammet de svakeste sterkt.  Storbritannia opplevde det største fallet i levestandard siden 1950-årene.

De tradisjonelle klasseskillene lever videre. Landet styres av en elite. Labour er nok noe mykere i sin sosiale politikk enn de konservative.

En tendens nå er at koloniene hevder at Storbritannia skylder dem penger for tidligere utnyttelse. Imens tviholder mange briter på sitt gamle bilde fra kolonitiden.

Foto: Kjell Opheim

EB Follo inviterte til Russland-foredrag

26. februar: Putin - Krigsherren i Kreml

Aage Borchgrevink

Forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomité

Fortellingen om Putins liv er fortellingen om det moderne Russland. Fra en periode med frihet på 90-tallet, har Putin etablert et autoritært regime. Mange har fryktet ham, men få hadde likevel forventet den brutale invasjonen av Ukraina. Vår foredragsholder er blant de som kjenner Putins historie best.

Referat fra møtet:

Av og til er man heldig med timingen. Så var tilfelle da Europabevegelsen Follo inviterte til en dypere forståelse av en av verdens store utfordringer for tiden, Vladimir Putin. Det underliggende spørsmålet var: Kan han påvirkes til å bli en demokrat, eller må det internasjonale samfunnet rett og slett forholde seg til ham som et «beist», og ferdig med det? Helsingforskomiteens nestor, Aage Borchgrevink, har skrevet en kritikerrost bok om Putin, og er kanskje den i Norge som vet mest om ham og hans gjerninger. Rundt 300 var møtt frem på Kolben kulturhus for å høre ham mandag kveld.

Overleveren

Putin kommer fra en familie som så vidt overlevde 2. verdenskrig. Faren ble skadet i krigen, moren overlevde så vidt, og broren ble drept. Den lange og grusomme beleiringen av Leningrad skulle komme til å prege ham og hans verdensanskuelse for resten av livet. Putin ble selv født i 1952 i etterkrigstidens Leningrad. Borchgrevink beskriver Putin som en som slår til hardt og sterkt. For ham er krig en normaltilstand, for fred er ustadig og forrædersk. Putins samfunn er basert på et helt spesielt økonomisk system, en «mafia-økonomi», og en ideologi preget av drømmer og visjoner om å gjenskape fordums storhet.

Putins 20 år i KGB.

Putin ble i sin tid i KGB sterkt farget av undertrykkingens liv og ideologi. De som jobbet i KGB ble den nye adelen. De representerte ryggraden i Sovjetunionen den gangen, og deres oppgave var blant annet å jakte på dissidenter. Putin ble stasjonert i Øst-Tyskland, i Dresden. Der opplevde han Murens fall, som for ham bare representerte ydmykelse og forlatthet. I en trengt posisjon der erfarte han at Moskva forholdt seg tause til det som skjedde. Sovjetunionens senere fall og oppløsning beskrev han senere som «den største geopolitiske katastrofen i vår tid». Innbyggerne i de 15 republikkene som ble frie følte det nok neppe slik, men mange mistet jobb og privilegier i Russland da det gamle systemet gikk overende uten noen velregissert overgang til markedsøkonomi og demokrati.

Den økonomiske modellen i Putins Russland ble utviklet.

Mens Putin var stasjonert som spion i Dresden, utviklet han det sinnrike økonomiske systemet som senere skulle komme til å prege Putins Russland. Det var rett og slett en «usynlig økonomi» med terror som et sentralt element. For Sovjetunionen hadde oljekrisen, med lav oljepris, vært dramatisk, og denne lave oljeprisen gjorde at Sovjetunionen nesten gikk konkurs. KGB så dette og øynet en unik mulighet til å sikre seg den egentlige makten i samfunnet. KGB tok kontroll på den delen av økonomien som omhandlet råvarer (olje, etc.), som jo er det Russland i realiteten lever av. Disse pengene ble lagret ulike steder i verden til fremtidig bruk. Dette er det samme økonomiske systemet vi ser i Russland i dag. En liten klikk har full kontroll på Russlands ressurser. Noe «gis tilbake» til innbyggerne. Men - I Russland er skatteinntektene små i forhold til inntektene fra olje og gass. Og det Russland lever på i dag er den høye oljeprisen. Uten den – fullstendig katastrofe!

Terror som metode

Systemet til Putin baserer seg på terror satt i system! Det skal skapes frykt. Dette var ikke nytt. I Vest-Tyskland opplevde han Baader-Meinhofbanden og Rote Arme Fraction på nært hold, og innledet utrolig nok også et hemmelig samarbeide med disse terroristene, fordi de kunne hjelpe ham å skade Vesten. Denne erfaringen tok han med seg hjem til Russland, og utviklet deretter terror som politisk metode i sitt eget land! Etter dette dro Putin tilbake til St. Petersburg. Nå hadde han offisielt sluttet som KGB-agent. Han jobbet så på utenrikskontoret hos borgermesteren. Her misbrukte Putin tilliten til å grovt berike seg selv og sine venner, og ble nesten tatt, men kom seg ut av knipa på mirakuløst vis!

Operasjon etterfølger og veien til topps

Putin flyttet så til Moskva og ble sjef for KGBs arvtaker, FSB. Det var en vanskelig tid for Russland, og Jeltsin var veldig upopulær. Putin ble utnevnt til statsminister i 1999. Men Putin var ganske ukjent. For å få ting til å skje etter ønske, fant man på å bruke terror der man kunne late som det skyldtes tsjetsjenske terrorister. Terroraksjoner ble så iverksatt flere steder høsten 1999, og bak terroren sto altså FSB selv! I tillegg pågikk krigen i Tsjetsjenia!  Den politiske terroren i Russland, som altså var iverksatt av Putin selv, pluss krigen i Tsjetsjenia, var det som «skapte Putin», som ga ham et navn blant russerne. Krigen i Tsjetsjenia ble bare kalt for «anti-terror-operasjonen i Tsjetsjenia». Den ble av Aage Borchgrevink karakterisert som ytterst brutal, på alle vis, og er godt dokumentert av Helsingforskomiteen. Titusener ble bare bortført og drept ganske vilkårlig!

Foreneren – og Vestens partner

Omsider går Putin helt til topps i Russland, og ifølge ham hadde Russland vært et splittet og svakt land, som han med sin «politikk» har gjort til en «sterk nasjon»! Vestens politikere fikk på dette tidspunktet, rundt tusenårsskiftet, inntrykk av at Putin var en pålitelig samarbeidspartner. Dette gjaldt både i Norge, ved Kjell Magne Bondevik i 2002, og i USA, med George W. Bush. I særlig grad gjaldt dette etter terrorangrepet på World Trade Center. Da var Putin i vestlige øyne «myk som en katt».

Det andre Russland

Men, alle opposisjonelle i Russland var en stor torn i øyet på Putin. De mest fremstående ble etter hvert drept, som kjent. Og de er det etter hvert mange av! Samtidig: Folk flest merket bedre levekår. Fattigdommen minket, og middelklassen begynte å vokse. Hva skyldtes denne gode økonomiske utviklingen? Ganske enkelt: Oljeprisen gikk til værs, og Russland lever av denne inntekten, fullt og helt!

Religion som opium for folket

 2011 var det gigantiske demonstrasjoner mot Putin i gatene i mange byer, og Putins posisjon var klart truet.  Da gikk han i kompaniskap med patriarken og den ortodokse kirken i Russland, som i kommunisttiden hadde blitt fordømt. Dette samarbeidet var hjertelig, for det viste seg senere at patriarken var en ex-KGB-agent!

Erobreren – og tsaren

I 2014 inntok Putins Russland Krim-halvøya. Ukraina var blitt et problem for ham, fordi landet søkte vestover. For Putin truet dette drømmen om nasjonal storhet. Nå utviklet og forfinet Russland den formen for krig som blir kalt for hybridkrig. Denne bruker Putin til å bevisst påvirke folkemeningen andre steder i verden, for eksempel i presidentvalget i USA. Hvem er Vladimir Putin? Han er en varulv, en korrupt politimann som baserer seg på mafia-økonomi, sa Aage Borchgrevink. Putin frykter intenst menneskerettigheter, fri presse og rettferdige valg. I tillegg er det selvsagt Putins frykt at Ukraina skal komme inn i NATO.

Keiseren i drømmenes Kreml

Putin er en veldig isolert mann, sa Aage Borchgrevink. De gamle tsarene, som Putin fremholder som store forbilder for ham, er «mer reelle» for Putin enn hans faktiske rådgivere. Putins narrativ er preget av fordums storhet, som det er hans store oppgave å gjenskape. Er Russland anno 2024 i en revolusjonær situasjon? Nei, ikke slik det ser ut nå, sa Borchgrevink, men det er tydelig «stress» i Putins regime. Russland befinner seg et sted i overgangen til et fascistisk samfunn.  Landet har en krigsøkonomi som ikke er bærekraftig i det lange løp. Det er nødvendig for Putin å disiplinere eliten og håndtere sanksjoner. Russland blir mer og mer avhengig av Kina. Putin prøver å isolere og splitte Vesten og å holde ut på slagmarken. Samtidig er det en viss apati i Russland.  Hvis regimet skal klare seg i lengden, er det, ikke minst, helt avhengig av stabile inntekter fra olje og gass.