Follo

Europabevegelsen (EB) Follo ble stiftet i august  2007.

Vi er blant organisasjonens mest aktive lag, og arrangerer jevnlig relevante møter av høy kvalitet, spennende medlemsreiser og har andre interessante kulturtilbud for våre medlemmer.

Følg oss gjerne på vår Facebook-side for jevnlige oppdateringer!

Styret

Styreleder er Kjell Opheim (e-post: opheimkjell@gmail.com).

Møter

Våre møter finner sted på Kolben kulturhus i Kolbotn. De er gratis og åpne for alle, men det blir ofte fullt i salen, så det gjelder å være tidlig ute.

Medlemsreiser

Vi arrangerer hvert år medlemsreiser til politisk interessante land. Reisene er av gjennomgående høy kvalitet, med politikk, lokal kultur, god mat og hyggelige opplevelser i fokus.

Kulturtilbud

I tillegg til møtene og medlemsreisene, har vi også gode kulturtilbud for våre medlemmer flere ganger i året.

Arrangementer i Follo

Tidligere arrangementer i Follo

Resyme fra debattmøte hos Europabevegelsen Follo, Kolben kulturhus, 25. november 2024

«Hvordan sikre europeiske interesser i en kaotisk verden?»

Resyme skrevet av Jon Dagfinn Orten.

Vi har et år bak oss hvor demokratiet har vært i tilbakegang mange steder, og hvor Kina, Russland, Nord-Korea og Iran nå aktivt tar del i krigen mot Ukraina og Vesten, på forskjellig vis. Mer og mer ser vi en todeling av verden mellom de autoritære land på den ene siden og de demokratiske på den andre. Dette «annus horribilis» toppet seg tidlig i november med valget av Donald Trump til ny president i USA. En president som ikke ønsker å støtte Ukraina, er negativ til NATO og ønsker å lage høye tollsatser mot sine allierte. Hva vil dette kunne bety for Europa, og hvordan kan Europa sikre sine interesser?

For å belyse dette hadde Europabevegelsen satt sammen et panel bestående av Ine Eriksen Søreide, Heidi Nordby Lunde og Jan Arild Snoen. Etter en innledning fra de tre ble de 320 fremmøtte invitert til å stille spørsmål og delta i debatten.

Foto: Kjell Opheim

INE ERIKSEN SØRIEDE:

  Vi lever i en kaotisk verden. I denne situasjon må Norge navigere best mulig. Det

  innebærer tre ting:

-          For det første: Trump har fått et veldig sterkt mandat. Han ønsker en endring i USAs politikk, blant annet overfor Europa. Konsekvensen blir at Europa må stå mer på egne ben enn man har gjort til nå!

-          For det andre: Vårt eget kontinent er i krig. Det er i vår interesse å støtte Ukraina så mye det lar seg gjøre!

-          For det tredje: EU er i en vanvittig rask utvikling. Det blir stadig vanskeligere for Norge å bli inkludert når EU utvikler nye virkeområder, og vi ikke er fullverdig medlem!

JAN ARILD SNOEN:

Norge risikerer å komme i skvis hvis Trump setter tollen i været. Likevel vet vi ikke i hvor stor grad Trump faktisk vil gå til handelskrig mot alle og enhver. I USA er lobbyistene veldig sterke, og det kan fort skje at amerikanske produsenter som lever av eksport, eller trenger viktige komponenter fra utlandet vil motarbeide høye tollmurer.

EU vil måtte svare, men tar de sjansen på å svare like sterkt?

Trump vil stoppe krigen i Ukraina. Han vil prøve å tvinge Ukraina til å gi innrømmelser. Slik det ser ut for meg, er Europa avhengig av fortsatt amerikansk militær støtte. Vil det skje? Når det gjelder NATO krever Trump at alle land bruker vesentlig mer på forsvaret, men i hvilken grad vil det garantere amerikansk fortsatt tilstedeværelse i tiden som kommer? EU vil komme til å bli en viktigere støttespiller for Norge også på sikkerhetsområdet, men på grunn av Norges beliggenhet vil Norge fortsatt være avhengig av støtte fra sjømakter som Storbritannia og USA.

 

HEIDI NORDBY LUNDE:

NATO er og vil fortsatt være bunnplanken i Norges forsvarspolitikk, men EU og NATO utfyller hverandre og vil komme til å gjøre det mer og mer i årene som kommer! Russland driver rå og kynisk destabiliseringspolitikk i sine nærområder og Russland og Kina har satt seg som mål å innføre en ny verdensordning til erstatning for det liberale demokratiet som har vært normgivende til nå. Russlands krig mot Ukraina, med støtte fra Nord-Korea, Iran og Kina, stiller oss overfor helt nye utfordringer. To av konsekvensene er at Europa må øke sitt bidrag til NATO, et annet er at Norge må søke å bli et fullverdig medlem av EU, ikke bare fordi EU er Norges desidert største handelspartner, men også på grunn av vår fremtidige sikkerhet, og en lang rekke andre grunner! Draghi-rapporten som ble lagt frem på bestilling fra EU-kommisjonen var en vekker for Europa, hva gjelder de europeiske landenes konkurransekraft i forhold til de store kjempene USA og Kina. Fremover blir økt konkurransekraft et av de store målene for EU-landene.

SAMTALE ETTER INNLEDENDE RUNDE:

Spørsmål fra møteleder:

1. Hva risikerer vi hvis Russland skulle klare å erobre Ukraina?

2. Hva skal til for at Europa alene skal klare å forsyne Ukraina med det de trenger av

     penger og våpen for å forhindre ytterligere russisk fremrykking, altså uten medvirkning

     fra USA?

3. Hva vil EU kunne bety for Norges sikkerhet, i tillegg til NATO, i årene som kommer?

Fra de tre i panelet fremkom det at Vesten må aldri la Russland ta hele Ukraina. De må ikke vinne. Det ville i særklasse være det mest kostbare av alle utfall, fordi dette vil skape en situasjon der faren angrep på nye nabostater vil øke dramatisk. Dette må ikke skje! Noen vil prøve å snakke med Putin for å appellere til hans fornuft, men den eneste fornuft denne mannen skjønner er makt og motmakt. Et despoti kan bare møtes med mostand og styrke. Vil Europa kunne klare å gi Ukraina den nødvendige støtte til å holde stillingen, uten USA? Det mest kritiske er ikke nødvendigvis penger, for Europa består av 600 millioner mennesker, som har et brutto nasjonalprodukt som er 20 ganger Russlands, men det aller mest kritiske er for liten kapasitet til våpenproduksjon i Europa. Likevel, mens denne nå er under kraftig oppbygging, investeres det nå sterkt i produksjon av artillerigranater på Ukrainsk jord. Der kan denne typen produksjon gjøres svært billig, og mer effektivt! Men – samtidig må kriseforståelsen opp både i Norge og i Europa forøvrig.

For Norges egen sikkerhet ligger fremtiden i å bli fullverdig medlem av EU, samtidig som vi er med i NATO. Da er vi på linje med alle våre nærmeste brødre i Norden!

EØS 30 år – hva nå?

Oda Sletnes, tidl. ambassadør til EU, nå i KREAB.

Tirsdag 18. juni kl. 19.00

Sted: Ski bibliotek

Generalløytnant Arne Bård Dalhaug i Europabevegelsen Follo:

Amerikansk utenrikspolitikk

En økende andel amerikanere er på vei fra å være internasjonalister (ex. Biden, Ronald Reagan, Nixon, George W. Bush) til Ikke-internasjonalister (ex. Trump), Nixon og Kissinger var realister som åpnet opp for Kina. Barack Obama var multilateral. Trump: «America first». Harris er mindre internasjonalist enn Biden. Harris er mer Palestina-vennlig enn Biden. Trump vil støtte Israel mer. Både Harris og Trump vil nok forlange at Europa gjør mer. For begge vil Kina være viktigst. Trump ønsker mer sanksjoner og handelskrig. Fra Washington vil de tre geostrategiske områdene være Europa, Israel og Asia Taiwan. Felles for disse: De klarer seg ikke uten støtte fra USA. Europa burde klare seg alene mot Russland. Noen amerikanere mener Europa ikke er noen enhet. Europa spriker i alle retninger.

 

Stormingen av Kongressen ødela mye av Kinas respekt for USA.

Utenlandsfinansieringen av Kina er ikke-eksisterende.  Risikoen er for stor. Globaliseringen kan ikke overleve. Kina gjør krav på «The Nine Dash line», som innbefatter alle havområder ved Kina-havet. Det er et ubegrunnnet krav og berører en rekke land i området.

Ad 4: I Midtøsten er Israel styrket strategisk, Iran, Hizbolla og Hamas er svekket. Israel er i ferd med å utrydde Hamas på Gazastripen. Selv USA har liten innflytelse, og Europa/EU har ingen.

Russland har okkupert 18 prosent av Ukrainas landområde.

Frontlinjene har ikke flyttet seg særlig siden 2022. Ukrainas invasjon av et veldig lite område i Kursk har liten effekt. Russerne har i 2024 hatt noe fremgang på bakken. For å stoppe dette trengs en vesentlig hjelpepakke. Effekten av Nord Koreas styrker i kampene gjenstår å se. Hvis Ukraina taper, vil grensene bli skjøvet vestover. Russland vil få større handlefrihet. Vi ser en klar eskalering i at Nord Korea, ved å sende styrker vestover, er i krig med et europeisk land. Nord Korea får valuta, teknologi og missiler fra Russland.

Det er mange syn på hvordan krigen vil avsluttes. Kanskje blir fremtidige grenser omtrent der styrkene står i dag. Men krigen har egentlig ikke gått så bra for Russland. Det kan fremtvinge krav om et nytt styre. Men ifølge Putin kommer fred som en konsekvens av at Russland har fått oppfylt sine ambisjoner. Det de slåss for er udelelig. Derfor er det utenkelig å avslutte der styrkene står i dag. En eventuell avtale med Russland er unyttig. Den vil brytes.

Generalløytnant Arne Bård Dalhaug i Europabevegelsen Follo:

«Vi ser en verden er i omveltning. Det fører til endringer i amerikansk utenrikspolitikk!»

Resymé skrevet av Jon D. Orten

Dalhaug delte foredraget i 1. Geopolitikk, 2. Amerikansk politikk, 3. Kina og Sør-Kinahavet, 4. Midtøsten og 5. Russlands krig mot Ukraina.

Geopolitikk

Vi har hatt 30 års ferie fra historien. Det er unormalt. Fire stater kan utløse en større interstatlig krig: Kina, Russland, Iran, Nord Korea. De står sammen i Russlands krig mot Ukraina.

 

Europabevegelsen Follo  onsdag 18/9 2024.

Av Jon D. Orten

Nazneen Khan-Østrem, «Hvordan skal vi forstå England og engelskmennene.»

Foredraget bygger delvis på hennes bok London (2019)

Nazneen Khan-Østrem er født i Nairobi, er oppvokst i London og Flekkefjord, er journalist i Aftenposten og har britisk statsborgerskap.

Hun beskriver i stor grad hennes London, en fascinerende by der verdener møtes. Hun kjenner London mange etniske grupper og den kosmopolitiske brite.

Hendelsen i Southport nylig kan ikke forstås uten den etniske spenningen for rår i Storbritannia. Innvandreropprøret var en av triggerne til Brexit. Innvandrere tok briters jobber (f.eks. polakker). Men her spiller innvandringen fra koloniene og ulovlig innvandring også inn.

 

I boka er ni innvandrergrupper i London beskrevet. I foredraget begrenset hun seg til tre:

  1. Irene bygget London. Stadige konflikter katolikk/protestant.

  2. Karibierne kom inn som følge av lovgivningen fra 1948, med adgang til Storbritannia av innvandrere fra koloniene. De bosatte seg ofte i samme områder som irene (eks. Notting Hill), noe som ofte ledet til opptøyer.

  3. Indere og pakistanere (eks. Rishi Sunak)- Det øst-indiske handelskompani hadde tidlig tette handelsforbindelser mellom India og Storbritannia. Det er 2 millioner indere i Storbritannia. De er iherdige mennesker som er flinke til å arbeide seg oppover i samfunnet.

Brexit kan ikke forstås uten innvandringen, delvis pga kamp om jobbene. Britene har alltid vært skeptiske til EU. Men på grunn av Brexit har Storbritannia lidd økonomisk.

Hva er Storbritannia i dag? Hvem vil britene være?  Det er vanskelig å gi et entydig svar. Foredragsholderen pekte på uro pga av enkeltgrupper, f. eks. polakker, en sammensatt gjeng. For eksempel er mange i den polske middelklasse ant-semittiske.

Økonomi er veldig viktig, og Brexit var slik sett ugunstig, i motsetning til propagandaen på forhånd (Nigel Farage, Boris Johnson). De konservative innførte sosiale innstramminger som rammet de svakeste sterkt.  Storbritannia opplevde det største fallet i levestandard siden 1950-årene.

De tradisjonelle klasseskillene lever videre. Landet styres av en elite. Labour er nok noe mykere i sin sosiale politikk enn de konservative.

En tendens nå er at koloniene hevder at Storbritannia skylder dem penger for tidligere utnyttelse. Imens tviholder mange briter på sitt gamle bilde fra kolonitiden.

Foto: Kjell Opheim

  • Med Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomité

    Fortellingen om Putins liv er fortellingen om det moderne Russland. Fra en periode med frihet på 90-tallet, har Putin etablert et autoritært regime. Mange har fryktet ham, men få hadde likevel forventet den brutale invasjonen av Ukraina. Vår foredragsholder er blant de som kjenner Putins historie best.

  • Europabevegelsen Follo inviterer til:

    Nazneen Khan-Østrem

    Forfatter og kommentator i Aftenposten

    England, en gang verdens ubestridte supermakt som hersket over alle hav, er ikke lenger det den en gang var. I sitt foredrag tar Nazneen utgangspunkt i smeltedigelen London for å belyse mangfoldet og kontrastene i det som en gang var hovedstaden i verdens største imperium.

    Billetter får du her

    Tid: Kl. 19.00

    Sted: Kolben kulturhus, Kolbotn

    Alle er hjertelig velkommen!

  • Cecilie Hellestveit

    Samfunnsviter og jurist

    Jan Petersen

    Tidligere utenriksminister og partileder

    Russlands invasjon av Ukraina i 2022 markerte slutten på etterkrigstidens Europa. Hendelsen og de påfølgende sanksjonene har fundamentalt transformert Europa til det ugjenkjennelige. For å kunne forstå Europas fremtid må vi se denne konflikten i kontekst av globale politiske dynamikker. Hvor går veien videre for Europa?

    Billetter får du her

    Tid: kl. 19.00

    Sted: Kolben kulturhus, Kolbotn

  • Midtøsten er preget av kriger og konflikter. De virker uløselige. Særlig har konflikten mellom Israel, palestinerne og de omliggende arabiske landene vært fastlåst. Utallige forsøk på å skape fred mellom disse aktørene er gjort – av alt fra individer, organisasjoner, småstater og stormakter. Med unntak for Camp David-avtalen og fredsavtalen mellom Israel og Jordan i 1994 har alle forsøkene endt resultatløse. I årtier har USA prøvd å stanse konflikten over landet som Israel, palestinerne og de andre arabiske landene hevder er deres, men til ingen nytte. Det samme har FN. Hvorfor har alle disse fredsforsøkene vært resultatløse Hva skal til for å finne en løsning som alle kan enes om? Og hvorfor er det ingen pågående fredsprosess?

    Hilde Henriksen Waage er professor i historie ved Universitet i Oslo og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning. Hun har publisert en rekke bøker og artikler nasjonalt og internasjonalt om Norges forhold til Israel, Oslo-prosessen og årsakene til vedvarende konflikt mellom Israel, palestinerne og de omliggende arabiske statene.

EB Follo inviterte til Russland-foredrag

26. februar: Putin - Krigsherren i Kreml

Aage Borchgrevink

Forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomité

Fortellingen om Putins liv er fortellingen om det moderne Russland. Fra en periode med frihet på 90-tallet, har Putin etablert et autoritært regime. Mange har fryktet ham, men få hadde likevel forventet den brutale invasjonen av Ukraina. Vår foredragsholder er blant de som kjenner Putins historie best.

Referat fra møtet:

Av og til er man heldig med timingen. Så var tilfelle da Europabevegelsen Follo inviterte til en dypere forståelse av en av verdens store utfordringer for tiden, Vladimir Putin. Det underliggende spørsmålet var: Kan han påvirkes til å bli en demokrat, eller må det internasjonale samfunnet rett og slett forholde seg til ham som et «beist», og ferdig med det? Helsingforskomiteens nestor, Aage Borchgrevink, har skrevet en kritikerrost bok om Putin, og er kanskje den i Norge som vet mest om ham og hans gjerninger. Rundt 300 var møtt frem på Kolben kulturhus for å høre ham mandag kveld.

Overleveren

Putin kommer fra en familie som så vidt overlevde 2. verdenskrig. Faren ble skadet i krigen, moren overlevde så vidt, og broren ble drept. Den lange og grusomme beleiringen av Leningrad skulle komme til å prege ham og hans verdensanskuelse for resten av livet. Putin ble selv født i 1952 i etterkrigstidens Leningrad. Borchgrevink beskriver Putin som en som slår til hardt og sterkt. For ham er krig en normaltilstand, for fred er ustadig og forrædersk. Putins samfunn er basert på et helt spesielt økonomisk system, en «mafia-økonomi», og en ideologi preget av drømmer og visjoner om å gjenskape fordums storhet.

Putins 20 år i KGB.

Putin ble i sin tid i KGB sterkt farget av undertrykkingens liv og ideologi. De som jobbet i KGB ble den nye adelen. De representerte ryggraden i Sovjetunionen den gangen, og deres oppgave var blant annet å jakte på dissidenter. Putin ble stasjonert i Øst-Tyskland, i Dresden. Der opplevde han Murens fall, som for ham bare representerte ydmykelse og forlatthet. I en trengt posisjon der erfarte han at Moskva forholdt seg tause til det som skjedde. Sovjetunionens senere fall og oppløsning beskrev han senere som «den største geopolitiske katastrofen i vår tid». Innbyggerne i de 15 republikkene som ble frie følte det nok neppe slik, men mange mistet jobb og privilegier i Russland da det gamle systemet gikk overende uten noen velregissert overgang til markedsøkonomi og demokrati.

Den økonomiske modellen i Putins Russland ble utviklet.

Mens Putin var stasjonert som spion i Dresden, utviklet han det sinnrike økonomiske systemet som senere skulle komme til å prege Putins Russland. Det var rett og slett en «usynlig økonomi» med terror som et sentralt element. For Sovjetunionen hadde oljekrisen, med lav oljepris, vært dramatisk, og denne lave oljeprisen gjorde at Sovjetunionen nesten gikk konkurs. KGB så dette og øynet en unik mulighet til å sikre seg den egentlige makten i samfunnet. KGB tok kontroll på den delen av økonomien som omhandlet råvarer (olje, etc.), som jo er det Russland i realiteten lever av. Disse pengene ble lagret ulike steder i verden til fremtidig bruk. Dette er det samme økonomiske systemet vi ser i Russland i dag. En liten klikk har full kontroll på Russlands ressurser. Noe «gis tilbake» til innbyggerne. Men - I Russland er skatteinntektene små i forhold til inntektene fra olje og gass. Og det Russland lever på i dag er den høye oljeprisen. Uten den – fullstendig katastrofe!

Terror som metode

Systemet til Putin baserer seg på terror satt i system! Det skal skapes frykt. Dette var ikke nytt. I Vest-Tyskland opplevde han Baader-Meinhofbanden og Rote Arme Fraction på nært hold, og innledet utrolig nok også et hemmelig samarbeide med disse terroristene, fordi de kunne hjelpe ham å skade Vesten. Denne erfaringen tok han med seg hjem til Russland, og utviklet deretter terror som politisk metode i sitt eget land! Etter dette dro Putin tilbake til St. Petersburg. Nå hadde han offisielt sluttet som KGB-agent. Han jobbet så på utenrikskontoret hos borgermesteren. Her misbrukte Putin tilliten til å grovt berike seg selv og sine venner, og ble nesten tatt, men kom seg ut av knipa på mirakuløst vis!

Operasjon etterfølger og veien til topps

Putin flyttet så til Moskva og ble sjef for KGBs arvtaker, FSB. Det var en vanskelig tid for Russland, og Jeltsin var veldig upopulær. Putin ble utnevnt til statsminister i 1999. Men Putin var ganske ukjent. For å få ting til å skje etter ønske, fant man på å bruke terror der man kunne late som det skyldtes tsjetsjenske terrorister. Terroraksjoner ble så iverksatt flere steder høsten 1999, og bak terroren sto altså FSB selv! I tillegg pågikk krigen i Tsjetsjenia!  Den politiske terroren i Russland, som altså var iverksatt av Putin selv, pluss krigen i Tsjetsjenia, var det som «skapte Putin», som ga ham et navn blant russerne. Krigen i Tsjetsjenia ble bare kalt for «anti-terror-operasjonen i Tsjetsjenia». Den ble av Aage Borchgrevink karakterisert som ytterst brutal, på alle vis, og er godt dokumentert av Helsingforskomiteen. Titusener ble bare bortført og drept ganske vilkårlig!

Foreneren – og Vestens partner

Omsider går Putin helt til topps i Russland, og ifølge ham hadde Russland vært et splittet og svakt land, som han med sin «politikk» har gjort til en «sterk nasjon»! Vestens politikere fikk på dette tidspunktet, rundt tusenårsskiftet, inntrykk av at Putin var en pålitelig samarbeidspartner. Dette gjaldt både i Norge, ved Kjell Magne Bondevik i 2002, og i USA, med George W. Bush. I særlig grad gjaldt dette etter terrorangrepet på World Trade Center. Da var Putin i vestlige øyne «myk som en katt».

Det andre Russland

Men, alle opposisjonelle i Russland var en stor torn i øyet på Putin. De mest fremstående ble etter hvert drept, som kjent. Og de er det etter hvert mange av! Samtidig: Folk flest merket bedre levekår. Fattigdommen minket, og middelklassen begynte å vokse. Hva skyldtes denne gode økonomiske utviklingen? Ganske enkelt: Oljeprisen gikk til værs, og Russland lever av denne inntekten, fullt og helt!

Religion som opium for folket

 2011 var det gigantiske demonstrasjoner mot Putin i gatene i mange byer, og Putins posisjon var klart truet.  Da gikk han i kompaniskap med patriarken og den ortodokse kirken i Russland, som i kommunisttiden hadde blitt fordømt. Dette samarbeidet var hjertelig, for det viste seg senere at patriarken var en ex-KGB-agent!

Erobreren – og tsaren

I 2014 inntok Putins Russland Krim-halvøya. Ukraina var blitt et problem for ham, fordi landet søkte vestover. For Putin truet dette drømmen om nasjonal storhet. Nå utviklet og forfinet Russland den formen for krig som blir kalt for hybridkrig. Denne bruker Putin til å bevisst påvirke folkemeningen andre steder i verden, for eksempel i presidentvalget i USA. Hvem er Vladimir Putin? Han er en varulv, en korrupt politimann som baserer seg på mafia-økonomi, sa Aage Borchgrevink. Putin frykter intenst menneskerettigheter, fri presse og rettferdige valg. I tillegg er det selvsagt Putins frykt at Ukraina skal komme inn i NATO.

Keiseren i drømmenes Kreml

Putin er en veldig isolert mann, sa Aage Borchgrevink. De gamle tsarene, som Putin fremholder som store forbilder for ham, er «mer reelle» for Putin enn hans faktiske rådgivere. Putins narrativ er preget av fordums storhet, som det er hans store oppgave å gjenskape. Er Russland anno 2024 i en revolusjonær situasjon? Nei, ikke slik det ser ut nå, sa Borchgrevink, men det er tydelig «stress» i Putins regime. Russland befinner seg et sted i overgangen til et fascistisk samfunn.  Landet har en krigsøkonomi som ikke er bærekraftig i det lange løp. Det er nødvendig for Putin å disiplinere eliten og håndtere sanksjoner. Russland blir mer og mer avhengig av Kina. Putin prøver å isolere og splitte Vesten og å holde ut på slagmarken. Samtidig er det en viss apati i Russland.  Hvis regimet skal klare seg i lengden, er det, ikke minst, helt avhengig av stabile inntekter fra olje og gass.