Heia Polen!

I en tenkbar, ikke alt for fjern fremtid kan eksempelvis Polen komme til å spille en avgjørende rolle for vår sikkerhet.

Helge Arnli, sikkerhetspolitisk rådgiver i Europabevegelsen. Denne teksten ble først publisert i Sunnmørsposten.

Setter vi tilstrekkelig pris på våre venner og allierte, og er vi flinke nok til å uttrykke dette?

Med sine drøye 38 millioner innbyggere, et areal tilsvarende Fastlands-Norge, og et bruttonasjonalprodukt på mindre enn to ganger vårt eget, bygger Polen seg opp som en militær stormakt på kontinentet.

Står vakt for Europa

I fjor brukte Polen mer enn fire prosent av sitt bruttonasjonalprodukt på forsvar. Særlig satses det på landstyrkene. Og det er ikke rart. Med en brutal historie og lange grenser mot autokratiene i øst, står Polen vakt for Europa.

I J. R. R Tolkiens romanverk «Ringenes Herre» konfronterer trollmannen Gandalf en ild-demon på en smal steinbru med befalingen: «You cannot pass!» (adgang forbudt). Med sin geografiske beliggenhet passer et slikt bilde godt på Polen. Mer om det siden.

Ved årsskiftet overtok Polen formannskapet i Rådet for Den europeiske union. Under slagordet «Sikkerhet, Europa!» listes syv hovedprioriteter for deres periode; forsvar og sikkerhet, beskyttelse av folk og grenser, motstand mot utenlandsk innflytelse og desinformasjon, sørge for sikkerhet og frihet for næringslivet, energiomstilling, et konkurransedyktig og robust landbruk, og helsesikkerhet.

Ambisiøse NATO-allierte

Nå skal det definitivt handle om sikkerhet i EU. Selv vil vår ambisiøse Nato-allierte om noen år mønstre opp mot tjue brigader fordelt på seks divisjoner . Tyskland, med mer enn dobbelt så stor befolkning og fem ganger så stort BNP, stiller til sammenligning ni brigader fordelt på tre divisjoner. Riktignok satser Tyskland mer på luft- og sjømakt enn Polen, men likevel.

Av kjernekapasiteter møter Polen 2030-tallet med nær hundre moderne kamphelikoptre og tusen stridsvogner, mer enn fem hundre artillerienheter og fire hundre enheter rakettartilleri samt noen tusen panservogner av ulike typer. Som eksempel bestilte Polen rett før jul nær hundre selvdrevne felthaubitser . Omfattende rammeavtaler og opsjoner innenfor de fleste materiellkategorier gjør at disse tallene kan øke kraftig.

Eksempelvis er det inngått rammeavtaler for ytterligere mer enn seks hundre stridsvogner, tre hundre felthaubitser og nær fem hundre enheter HIMARS rakettartilleri. De norske bestillingene er til sammenligning femtifire stridsvogner med opsjon på ytterligere atten, tjueåtte felthaubitser, og vi vurderer seksten enheter rakettartilleri

«Adgang forbudt»

Naboen Ukraina setter allerede stor pris på Polen, og uttrykker dette. Det er vanskelig å komme opp med sikre tall for donert materiell, men ifølge en rapport dreier seg om mer enn tre hundre stridsvogner, fem hundre kampvogner, nær hundre felthaubitser, trettifem enheter rakettartilleri, noen titalls kampfly og -helikoptre samt store mengder annet militært materiell, våpen og ammunisjon. I tillegg har Ukraina kjøpt store mengder polsk materiell.

I filmatiseringen av «Ringenes Herre» avgjør Gandalf kampen mot ild-demonen med det legendariske sitatet: «You shall not pass!» (du slipper ikke forbi) og ødelegger deretter broen de kjemper på. Det hører med til historien at han selv dras med i avgrunnen.

Et slikt bilde passer om mulig enda bedre på Polen. Grensenes ukrenkelighet skal ikke kun varsles med et «adgang forbudt» skilt; suvereniteten skal håndheves, koste hva det koste vil. Slik forsvares det frie Europas sentralavsnitt.

Randstaten Norge

Og hva er lærdommen for randstaten Norge? Vel, fra et gledelig forsvarsforlik og et godt startpunkt med gjeldende langtidsplan for forsvarssektoren (2025–2036) kan vi nok med fordel – i god polsk ånd – stille oss enda noen hakk lengre frem i skoene: Ild-demonen slipper ikke forbi på flankene heller!

Hva med ytterligere et par ubåter, ytterligere en skvadron kampfly, brigaden i Sør-Norge som stående pansret avdeling og en divisjonskommando i nord med kamphelikoptre, tung artilleristøtte og autonome systemer? Fremdeles vil landstrukturen være mindre enn i år 2000 – ti år etter at den kalde krigen ble avsluttet og seks år etter at Russland signerte seg for Natos samarbeidsprogram «Partnerskap for fred».

Utplassering i Baltikum?

Mye av brigaden i Sør-Norge kan med sikkerhetspolitisk fordel utplasseres i Baltikum etter modell fra den tyske brigaden i Litauen. Sammen med våre nordiske naboer, kanskje? Også støtten til Ukraina kan med fordel økes.

Som Nato-land, men ennå ikke EU-medlem, demonstrerer vi på denne måten både vår forsvarsvilje og vår solidaritet med svakere randstater – noe som gjør at vi med større sikkerhet kan forvente samme behandling selv: «You shall not pass!»

Takk for å vise vei i en sikkerhetspolitisk skumringstid, Polen. Vi heier på dere, og vi heier på sterkere europeisk integrasjon!