Før vi pynter juletreet…

Det er sesong for oppsummeringen av atter et år utenfor EU, men vi kan trygt si at norsk europadebatt øker i styrke og omfang.

Helt siden overfallet på Ukraina for snart tre år siden har europadebatten fått en sikkerhetspolitisk undertone som er kommet for å bli. Faktisk er det jo sånn at helt siden Europabevegelsen ble stiftet for 75 år siden, har sikkerhet og fred vært vårt fremste argument. Etter at Berlinmuren falt har vi fått høre våre motstandere si ting som «Åh… nå kommer Europabevegelsen og skal snakke om fred igjen. Herregud – vi har fred. Det er ikke noe argument for EU.» Som om fred var blitt en naturtilstand vi ikke lenger trengte å bruke noe energi på.

Etter overfallet på Ukraina har vi i Europabevegelsen fortsatt å snakke om det som for oss altså har vært et sentralt tema siden 1949. Nå får vi høre at «Europabevegelsen utnytter krigen i Ukraina til å skremme oss inn i EU.»

Dette er egentlig et godt bilde på norsk europadebatt mer generelt. Hver gang et av Nei-sidens argumenter faller dødt og maktesløst til jorden, så snus bare argumentet på hodet, ristes og sentrifugeres litt, for så å komme ut igjen med motsatt fortegn.

I år var det altså 75 år siden Europabevegelsen ble stiftet på et møte i Stortingsbygningen. Arnulf Øverland, som året før hadde vært en av tolv norske utsendinger på Europakongressen i Haag, var initiativtaker til møtet. I året som snart er over har vi feiret vår egen historie og hvem vi er. Hvem er vi egentlig?

Vi er nordmenn i alle aldre og landsdeler og av alle politiske avskygninger – som er genuint opptatt av at Norge og våre politikere skal ivareta Norges interesser på best mulig måte. Vi er genuint opptatt å trygge demokratiet, menneskerettighetene og rettsstatsprinsippet. Vi ser ut over et Europa og ser at vår verdensdel består i all hovedsak av små demokratier i en utrygg verden. Vi er ikke bare tjent med å samarbeide tett med andre land i Europa – det er tvingende nødvendig. 

Vi er rett og slett mye – tryggere sammen – som også vil være et sentralt budskap fra oss i året som kommer.

Ikke langt ut på nyåret kommer Donald Trump tilbake som president i USA. Han har mer eller mindre lovt at han skal starte en ny handelskrig. Det vil bli utfordrende for Europa generelt og for Norge spesielt. I forsvarspolitikken har vi alliert oss med noen av de største militærmaktene i verden. Selv SV, som i sin tid ble til i protest mot NATO og norsk sikkhetspolitikk, har nå endelig oppdaget fordelen og nødvendigheten av det. I handelspolitikken har vi derimot alliert oss med Island og Liechtenstein. I en verden preget av økt frihandel, samarbeid og internasjonalisme har det fungert. I en verden med handelskrig ikke bare kan vårt utenforskap by på utfordringer, men vil ganske garantert by på store problemer.

Nå ser det ut til at stadig flere tar oss på alvor. Ja-saken går fremover på meningsmålingene og Europabevegelsen vokser i medlemstall for åttende år på rad. Europadebatten tar seg opp i media, i partiene, på arbeidsplasser og ved kafebordene. Faktisk har Ja-saken større oppslutning nå enn den hadde ved inngangen til 1994, da vi altså hadde den siste folkeavstemningen.

Vi ønsker deg med dette en riktig god jul – og så håper vi du er med oss også i det neste året.