Sterkere sammen
I sin årlige EØS-redegjørelse forrige uke fortalte utenriksminister Anniken Huitfeldt at det på Troll-plattformen i Nordsjøen nå står skrevet med tusj; «Vi er trygge sammen».
Rett under har statsministeren, NATOs generalsekretær og EU-kommisjonens president signert. I kjølvannet av Russlands brutale krigføring i Ukraina, har vi sett verdien av et europeisk fellesskap også når det kommer til sikkerhetspolitikk og sanksjoner. Utenriksministeren sa at møtet på Troll-plattformen i mars synliggjør hvordan Russlands krig mot Ukraina har styrket EUs rolle i europeisk sikkerhet. Ikke på bekostning av NATO, men i samarbeid med NATO.
Mens EU-landet Danmark innkalte til folkeavstemning som ga flertall til å kvitte seg med landets reserverasjon mot å delta i EUs forsvars- og sikkerhetssamarbeid, har EU-landene Finland og Sverige besluttet å gå inn i NATO. Dermed har våre naboer tre sikkerhetspolitiske bein å stå på; en robust nasjonalstat, som er forutsetningen for vellykket internasjonal samhandling og samarbeid, samt medlemskap i både EU og etter hvert NATO. Selv om NATO er Norges viktigste forsvarsallianse, ser vi at EU forsterker sin rolle som tilrettelegger for NATO gjennom felles investeringer i forskning, utvikling og innkjøp av forsvarsmateriell. I tillegg tilrettelegges infrastruktur mellom EU-landene som gjør det mulig å forflytte mennesker og materiell over landegrensene i tråd med NATO-pakten.
NATOs generalsekretær og kommisjonspresident Ursula von der Leyen ble i januar enige om å opprette en felles arbeidsgruppe med eksperter fra begge organisasjoner for å sikre motstandsdyktighet og kritisk infrastruktur. De skal utfylle hverandre gjennom et bredere og dypere samarbeid enn tidligere.EU reagerte raskt og kontant med omfattende sanksjonspakker mot Russland da krigen begynte. Det er EU, ikke NATO, som tilbyr militær trening av ukrainsk personell. Det er EU som har gitt kollektiv beskyttelse millioner av ukrainere på flukt. EU kommer til å spille en nøkkelrolle i oppbyggingen av Ukraina når den tid kommer, og på litt lenger sikt hjelpe Ukraina på veien til å bli fullverdige medlemmer i det europeiske fellesskapet. Ukraina, Georgia og Moldova ser alle til EU med fremtidshåp om å sikre sin nasjonale selvråderett innenfor rammene av et forpliktende europeisk samarbeid.
Nettopp utsiktene til fred var ideen til den franske utenriksministeren Robert Schuman da han 9. mai 1950 tok til orde for å legge fransk kull og stål-produksjon under en felles overbygning for å sikre et Europa der felles interesser var integrert slik at samhandling alltid ville lønne seg foran konflikt. Dette ble det europeiske fellesskapets første byggestein, og talen resulterte i Det europeiske kull- og stålfellesskap anses som begynnelsen på det fellesskapet vi i dag kjenner som EU.Bakgrunnen var to ødeleggende verdenskriger som hadde lagt store deler av Europa i grus. Fremsynte europeiske ledere mente at veien til dyp, varig fred var forpliktende samarbeid og samhandel.
Da EU fikk Nobels fredspris i 2012 var dette da også begrunnet i at unionen og dens forløpere gjennom seks tiår har bidratt til å fremme fred og forsoning, demokrati og menneskerettigheter i Europa. Derfor markeres 9. mai som Europadagen for å feire fredelig samarbeid i Europa. De to siste årene har dagen fått fornyet betydning som resultat av Russlands brutale krigføring i Ukraina. Det vi sa vi ikke skulle ta for gitt, men stå opp og kjempe for hver dag, er under større trussel enn på lenge. Demokratier både i og utenfor Europa er på tilbakeslag eller under press. Mens Danmark, Sverige og Finland tok en fot i bakken og reorienterte seg til en ny sikkerhetspolitisk situasjon, strandet Europa-debatten i Norge på høye kraftpriser. Men prisen for demokrati, frihet og nasjonal selvråderett kan bli høyere enn timesprisen på strøm om ikke også vi er villige til å diskutere Norges forhold til Europa i fremtiden. Krig, klimakrise og kraftunderskudd løses ikke gjennom alenegang. Vi står sterkere når vi står sammen.