Ny sikkerhetspolitisk rådgiver i Europabevegelsen

Helge Arnli (60) er ansatt som sikkerhetspolitisk rådgiver i Europabevegelsen.

Helge har bred bakgrunn fra Forsvaret. Han har blant annet vært operativ offiser i Sjøforsvaret, har mange års erfaring som analytiker og leder på ulike nivåer i Etterretningstjenesten og i tillegg tjenesteerfaring fra internasjonale operasjoner i Midtøsten, Kosovo og Afghanistan. Helge har også bak seg lengre opphold i henholdsvis USA og sist som Norges forsvarsattaché til Russland og Belarus, ved den norske ambassaden i Moskva. Helge ble pensjonert som flaggkommandør i mars 2023.

Helge trekker spesielt frem sine tre år i Moskva (2019-2022) under pandemi og krig som formative for sitt sikkerhetspolitiske standpunkt.

– Utsiktene fremstår som langt mer krevende nå enn i 1994. Både klimapolitikken og selvråderetten er på en helt annen måte utfordret. De sikkerhetspolitiske prøvelsene og dilemmaene vokser dessverre både i omfang og styrke, de blir stadig mer sektorovergripende og kompleksiteten øker.  Alt dette må håndteres nasjonalt, men kan bare løses overnasjonalt. Selvråderetten ivaretas best i tett samarbeid med andre likesinnede.

For Helge fremstår nettopp sikring av selvråderetten for fremtidige generasjoner som det viktigste Ja til Europa og EU-argumentet.

Sikkerhetspolitikken har alltid vært viktig for Europabevegelsen. Det var selve utgangspunktet for etableringen av bevegelsen etter andre verdenskrig.

– Jeg er veldig glad for at vi nå har fått Helge med på laget. Mange tror at sikkerhetspolitikk er synonymt med forsvarspolitikk. Det er det altså ikke. Sikkerhetspolitikken er som Helge påpeker stadig mer omfattende. Gro Harlem Brundtland sa en gang på 90-tallet at alt henger sammen med alt. Hun hadde rett da hun sa det, men det blir bare mer og mer sant. Energipolitikk er klimapolitikk og klimapolitikk er handelspolitikk og handelspolitikk er sikkerhetspolitikk, sier Fredrik Mellem, som er generalsekretær i Europabevegelsen.

Krigen i Ukraina gjør at sikkerhetspolitikken kommer til å bli viktigere i det politiske ordskiftet i lang tid fremover.

– Uansett hvor lenge krigen i Ukraina kommer til å vare, så vil dette århundret bli sikkerhetspolitisk annerledes enn mange så for seg ved inngangen til det. I forsvarspolitikken har vi alliert oss med alle NATO-landene. Deriblant størrelser som USA, Tyskland og Frankrike. Det ivaretar forhåpentligvis vår territorielle integritet. I handelspolitikken har vi primært alliert oss med Island og Liechtenstein. Dette er land på størrelse med Bergen og Moss. Det skaper en utrygghet som Norge trenger å diskutere mer, sier Mellem.