Den internasjonale romdagen 2025

Viste du at Norge er en av verdens fremste rom-nasjoner?

Fredag forrige uke uken landet Norges første astronaut, Jannicke Mikkelsen, trygt etter sin første gjennomførte romferd, som også var den første bemannede romferden over Nord- og Sydpolen. Dette har selvfølgelig fått stor oppmerksomhet, men det mange ikke vet er at Norge er en stor rom-nasjon internasjonalt. Vi er verdensledende på navigasjonsteknologi, forsvarsteknologi, satellitt-konstruksjon og fiber- og kommunikasjonsteknologi.

Norske selskaper omsetter for over 11 milliarder i rom-sektoren, og dette er forventet å vokse mye i fremtiden.

Spesielt Andøya er utrolig viktig for norsk og europeisk romforskning og infrastruktur. Her skytes det opp satellitter fra produsert i hele Europa, både for kommersielle aktører, men også for forskning og forsvar.

Satellittene gir data slik at man kan overvåke skipstrafikken, kommunikasjon til oljeinstallasjoner, navigasjonsløsninger for småflyplasser, kart for sjøisvarsel, overvåker skredfare, forsker på sola, tester ny teknologi og mer.

EU som samarbeidspartner

Bærebjelken i norsk satsing på romvirksomhet er deltakelse i internasjonalt samarbeid, og da spesielt gjennom den europeiske romorganisasjonen ESA og EUs romprogram. Norge deltar der det er mulig for å få tjenestetilgang, innflytelse over, og innsikt i, infrastruktur som er svært viktig for å ivareta norske myndighetsoppgaver, blant annet i nordområdene.

EU har over 13.600 satellitter i rommet i dag, og planlegger for hele 300.000 nye det neste tiåret. Norsk deltagelse i disse programmene gjør at norske aktører, både private og offentlige, kan delta i utvikling, produksjon og kjøp og salg av disse.

Siden Norge ikke er medlem av EU, har vi etablert særskilte avtaler gjennom EØS-avtalen som gir oss mulighet til å delta i EUs romprogram. Selv om Norge ikke har stemmerett i beslutningsprosessene, er aktiv deltagelse fra næringsliv og interessegrupper viktig for å sikre norske interesser i romprogrammet. 

Norge deltar i de to største av EUs satsninger, Satellittnavigasjonsprogrammene Galileo og EGNOS, og jordobservasjonsprogrammet Copernicus. I tillegg er vi også sentrale i satellittkommunikasjonsprogrammet GOVSATCOM og romovervåkningssamarbeidet SSA. Det arbeides nå for å sikre norsk deltakelse i EUs nye program for sikker global satellittkommunikasjon, Secure Connectivity.

Ikke bare er dataene norske aktører og forskere kan bruke gjennom disse uvurderlig, vi har også gjennom ESA tilgang til EUs støtteordninger for forskning og utviklingsprosjekter (FoU-støtte). Her kan norske forskningsinstitutt, start-up-bedrifter og større selskap søke om tildelinger på opptil 6 millioner for utvikling og forskning.

Samtidig gir vår deltagelse det mulig for norske forskere og studenter å bruke ressurser fra hele Europa. EU gir støtte til forskning på rommet, og norske forskere kan fritt delta i prosjekter fra hele kontinentet.

Videre, på grunn av deltagelsen EUs romprogram, har det også blitt etablert viktig bakkeinfrastruktur på ulike steder, inkludert Svalbard, Jan Mayen, Trondheim, Tromsø, Kirkenes og Troll-basen i Antarktis. Den norske infrastrukturen gir Norge økt tilstedeværelse i områder som har strategisk viktighet for Norge og våre allierte.