Debatt: Europadebatten vi nordmenn ikke får ha

Av Helge Arnli, sikkerhetspolitisk rådgiver i Europabevegelsen. Denne teksten ble først publisert i Nordnorsk debatt.

I en nylig publisert meningsmåling oppgir hele syv av ti EU-borgere at landet deres har tjent på å være medlemmer av unionen. Argumentene går på samarbeid, fred og sikkerhet samt økonomiske utsikter og jobbmuligheter.

Omtrent like mange av EUs innbyggere er optimistiske med hensyn på unionens fremtid. Kun 16 prosent av de spurte har et negativt syn på EU.

Her hjemme får vi ikke engang lov til å kjøre europadebatt. Politisk taktikkeri og følelsesbaserte dogmer fra 1972 og -94 om tap av suverenitet, selvråderett og folkestyre står i veien.

Nå hører vi sjelden noen klagesang fra de dype finske skogene om manglende selvråderett, eller fra svenske kommuner om manglende folkestyre. Rop fra København om tapt dansk suverenitet preger heller ikke nyhetsbildet.

Slikt kommer i tilfelle fra det ytterste høyre i våre naboland. Som forfatteren Mark Twain en gang skal ha sagt: «Aldri la fakta komme i veien for en god fortelling».

Eksempelvis var Acer-saken en god historie for nei-siden, helt til Høyesterett avsa dom for snart ett år siden. Heller enn å akseptere nederlaget, kom det raskt påstander om at grunnlovsvernet av Stortingets mindretall var avskaffet, og at demokratiet var svekket.

Det slike utsagn i realiteten utfordret, var Høyesteretts kompetanse som grunnlovsvokter. Donald Trump ville ha frydet seg.

Personlig mener jeg at vi bør delegere noe myndighet til Brussel for å oppnå:

Økt sikkerhet: Den europeiske unions bestemmelser om gjensidig støtte ved væpnet angrep, og om hjelp og solidaritet ved terrorhandlinger og naturlige og menneskeskapte katastrofer må dekke Norge også. Sammen med Nato-medlemskapet vårt kan dette bli god sikkerhetspolitikk.

Medbestemmelse på egne lover: 90% av Europaparlamentets vedtak ender opp i Norges lover uten at vi har hatt politisk innflytelse. Dette er et alvorlig demokratisk problem. Vi må få større påvirkning på vårt eget lovverk, og en styrket stemme i Europa.

Vern om fred, menneskerettigheter og demokrati: Verdens liberale demokratier er under press, og det blir stadig færre av oss. Opp mot denne utviklingen står en union av 450 millioner europeere i vern om fred, menneskerettigheter og demokrati. For dette mottok EU fredsprisen i 2012.

Nei, EU-flokken er ikke perfekt, men det er her vi hører hjemme. Der Nato er vår viktigste forsvarsallianse, er EU vår viktigste fredsallianse.

Valutastabilitet og velferd: Oljeeventyret går mot slutten, og vi vil mest sannsynlig nærme oss europeiske konjunkturbaner. I mellomtiden frister vi arbeidssøkende utlendinger til å bemanne vårt helsevesen og ivareta mye av vår velferd med lønn i en marginal, usikker valuta.

Av ulike årsaker finner færre dette interessant. I 2023 var arbeidsinnvandringen hele 41 prosent lavere enn i 2013 (SSB).

Bedre forbrukerrettigheter: Ja, EU har regler for mye. Vi spøker gjerne om hvor bøyd en agurk kan være, men glemmer å verdsette at mobiltelefonen kan brukes som om vi var hjemme i hele Europa, og at vi kan strømme favorittserier og fotballkamper der vi måtte være.

Slike regler er ikke noe Telenor og Telia har funnet på. Bare som eksempler.

Resultater i kampen mot klimaendringer og miljøkriser: Omstilling av petroleumsindustrien og -økonomien må skje til beste for naturen innenfor en større helhet. Det er summen av tiltak som betyr noe, og her går det fort: De to siste årene har EU redusert sitt gassforbruk med 18 %, og i 2023 produserte unionen mer vind- enn gasskraft.

Selv for et ja-menneske er det vanskelig å komme utenom følelser. For meg teller trygghet mye. Ikke så mye for meg selv, som for våre barn og barnebarn. Ja, vi har ansvarlige politikere og et dyktig byråkrati i lille Norge, men de er få og har mye å gjøre.

Å vedlikeholde mer enn hundre avtaler med EU, og sørge for at vi følger med i all den utviklingen som påvirker vår kollektive og individuelle sikkerhet, blir en nær umenneskelig oppgave.

Vi kan ikke regne med at EU alltid vil støtte oss og trekke oss med. Medlemskap i Helseunionen synes nå oppnåelig, men vil i tilfelle øke min trygghetsfølelse. Et fullt EU-medlemskap vil øke den enda mye mere.