Britene er de nye japanerne
Briter har nå i det store og det hele den samme status og de samme rettigheter i resten av Europa som hva japanere har. Det er liten tvil om at de som først og fremst kommer til å oppleve ulempene ved Brexit er britene sjøl, men hva betyr det i praksis for oss andre europeere at Storbritannia er ute av EU/EØS?
Av Fredrik Mellem, generalsekretær i Europabevegelsen. Innlegget var først på trykk i VG, 22. mars.
En av EUs fire friheter, den kanskje viktigste, er fri bevegelse for menneskene i Europa. Mye felles politikk er skapt nettopp for at denne friheten skal være reell. Studenter kan studere ved alle europeiske læresteder. Samordning av godkjenningsordninger for utdanninger skal gjøre friheten til å søke arbeid i hele Europa reell.
Det er sørget for at vi kan kjøpe bolig hele Europa. Nasjonale tiltak for å diskriminere andre europeere er eliminert, slik at det ikke skal være praktiske hindringer for vår bevegelsesfrihet.
Dette har gjort det trygt for mange norske pensjonister å kjøpe seg bolig i for eksempel Spania. Europeisk helsetrygdkort sikrer oss helsehjelp uansett hvor i EU/EØS vi måtte befinne oss, og det skal ikke koste mer å ringe hjem fra Hellas enn det koster å ringe hjemme. Får du deg en ektefelle eller samboer fra Sverige eller Malta, kan dere fritt velge om dere vil bo i Norge, Sverige, Malta eller et hvilket som helst annet EU/EØS-land – uten å måtte søke myndighetene om tillatelse.
Dette bare for å nevne noe av all den felles politikk som gjelder i Europa for at prinsippet om vår frie bevegelsesrett skal være reell.
Fra 1. januar 2021 er Storbritannia utenfor alt dette, og motstanden mot fri bevegelse for personer var også en av de sterkeste drivkreftene bak Brexit. Storbritannia har nå fått «kontroll på egne grenser» som det heter.
Det er selvfølgelig et tap for mange nordmenn og andre europeere at vi nå har mistet de rettighetene vi i mange år har hatt i Storbritannia. Ikke minst har Storbritannia vært et attraktivt land for mange norske studenter. Nå er Storbritannia også utenfor det europeiske utdanningssamarbeidet.
Men – Storbritannia er tross alt bare ett land. EU/EØS består fortsatt av 30 land som til sammen utgjør det meste av Europa. Spørsmålet er derfor om det egentlig er riktig å si at britene har stengt oss andre europeere ute?
Andre europeere med samme rettigheter i EU/EØS som britene nå har, er for eksempel ukrainere og moldovere. Det er altså dette alternativet Senterpartiet, SV og Rødt går til valg på som et attraktivt eksempel til etterfølgelse for Norge.
Norge, Island og Liechtenstein er i praksis B-medlemmer i EU. Vi er nær fullverdige medlemmer når det gjelder alt som har med EUs fire friheter å gjøre. Det er vår selvvalgte og manglende tilstedeværelse i EUs beslutningsprosesser som er den største forskjellen mellom oss og de fullverdige medlemslandene i EU. Sveits har 120 avtaler med EU, som i sum gir Sveits omtrent det samme som vi har ordnet oss gjennom EØS-avtalen.
Storbritannia er faktisk nå det eneste demokratiske landet i Europa som ikke enten er A- eller B-medlem, eller som har som nasjonal målsetting å bli medlem i EU. Nord-Makedonia og Albania har åpnet medlemskapsforhandlinger og vil etter alle solemerker bli EUs to neste medlemsland. Da blir de naturligvis også en del av EØS.
Når coronapandemien er over kommer vi selvfølgelig fortsatt til å reise til Storbritannia, men det er noen ting vi er blitt vant til å ta for gitt som vi nå må huske.
Ditt europeiske helsetrygdkort gjelder ikke lenger i Storbritannia. Du har altså ikke lenger rett på fri helsehjelp der. Derfor må du aldri mer reise til Storbritannia uten en reiseforsikring som inkluderer nødvendig helsehjelp. EUs bestemmelse om fri roaming gjelder heller ikke.
Vi er blitt vant til å kunne ringe hjem uten ekstra kostnad. Nå kan telefonselskapene igjen belaste deg ekstra for telefonsamtaler til og fra Storbritannia. Vil du studere eller arbeide i Storbritannia, eller planlegger du av andre årsaker å være mer enn 90 dager i landet? Da må du søke visum og skaffe deg andre nødvendige tillatelser.
For oss nordmenn og andre europeere er det bare i ett land – Storbritannia – at ting nå er blitt vanskeligere. For britene er det annerledes. De har mistet sine rettigheter og muligheter i 30 land. Ikke 30 tilfeldige land, men de 30 landene som de har mest handel og andre forbindelser med.
Britene har stengt seg selv inne.