Utfordrer kinesisk bøllepolitikk
Denne kronikken ble først publisert i Dagbladet, 29. desember
Lille Litauen kan bli trendsetteren som krever at EU tar en større rolle på den internasjonale arenaen. Samtidig som kampklare russere står ved grensen til Ukraina, settes Litauen under press fra Kina.
Lille Litauen kan bli trendsetteren som krever at EU tar en større rolle på den internasjonale arenaen. For et lite land er det trygghet i EU-samholdet. Samtidig som kampklare russere står ved grensen til Ukraina, settes Litauen under press fra Kina.Med trusler som dette, og et USA som ser innover, kan det virke som om EU har begynt å se alvoret. Unionen må styrke sin internasjonale rolle. Det er også Norge tjent med. Global Gateway skal være EUs demokratiske og klimaorienterte motsvar til Kinas nye silkevei.
Spesielt de mindre landene er tjent med tryggheten fra å ha et større samarbeid i ryggen. Man har sett at enkeltland sliter med å stå opp for sine prinsipper i møte med Kinas bøllete utenrikspolitikk. Mange vil huske Nobels fredspris i 2010, som gikk til den kinesiske regimekritikeren Liu Xiaobo. Kina satte da Norge i den diplomatiske fryseboksen fram til 2016, da Norge måtte anerkjenne Kinas «territorielle integritet» og kjerneinteresser.Utrolig nok er Litauen et eksempel på det motsatte i disse dager. Landet har vært standhaftig i en diplomatisk konflikt med Kina og utfordrer stormakten på en måte som få andre tør. Taiwan fikk nylig åpne en de facto ambassade i Vilnius, og Litauen pirker med dette borti «Ett Kina-politikken», som sier at Taiwan tilhører Kina. Fra før har det baltiske landet forkastet et økonomisk samarbeid med Kina av demokratihensyn, og uttrykt støtte til «de som kjemper for frihet» i Taiwan.
Kina liker svært dårlig at Litauen slipper Taiwan inn i varmen og har svart med å nedgradere diplomatiske bånd. Selskaper trues også med utestengelse fra det kinesiske markedet om de ikke kutter båndene til Litauen.Litauen har nå vendt seg til EU for hjelp. Unionen har gitt en støtteerklæring og meddeler at den står klar til å svare på enhver form for politisk press mot et medlemsland. Nylig la EU fram Global Gateway, som skal investere 300 milliarder euro i infrastruktur verden over. Dette skal demme opp for Kinas globale ambisjoner og hjelpe fattige land i den grønne omstillingen.
Det er en global utfordring at Kina, med sitt «Belt and Road Initiative», får innflytelse over store deler av verdenskartet. Det kinesiske prosjektet har gitt store lån til infrastruktur i nærmere 70 land og har blitt kalt en gjeldsfelle for fattige land. Om man ikke klarer å tilbakebetale kan det lede til kinesisk kontroll over landområder, som på Sri Lanka.Ville Litauen ha tatt dette oppgjøret uten tryggheten fra å være en del av EU? Neppe i samme grad. Et land med 2,8 millioner innbyggere har en helt annen trygghet som en del av EUs 450 millioner borgere. Litauen har stått rakrygget, og kanskje blir disputten med Kina definerende for hvordan EU utformer sin nye internasjonale rolle.
For Norge er den videre utviklingen viktig, både generelt fordi vi ikke ønsker at en autoritær stormakt skal få mer innflytelse, og spesifikt fordi Kina har en uttalt interesse for arktiske områder. Internasjonale spenninger kan være én av grunnene til at stadig flere nordmenn ser positivt på europeisk samarbeid.Det er i hvert fall all grunn til å tro at Litauen er fornøyd å ha EU i ryggen etter å ha havnet i unåde med Kina. I 1950 utgjorde vi europeere 22 prosent av verdens befolkning og Kina var en økonomisk uvesentlighet. I 2050 vil Kina være den største militære og økonomiske supermakten i verden, og vi europeere vil til sammen utgjøre under fem prosent av verdens befolkning.
Det er på tide vi forstår at vi vil komme til å måtte holde sammen i større grad enn tidligere.