Støre, EØS og fagbevegelsen
Denne kronikken ble først publisert i Klassekampen, 13. september.
Partileder Jonas Gahr Støre har sagt at Arbeiderpartiet er garantisten for EØS-avtalen. Det er bra! Men Støre burde også sette seg som mål å sørge for at den overveldende folkelige oppslutningen om EØS-avtalen opprettholdes og at kritiske røster i fagbevegelsen blir stilnet. Hvordan skal han lykkes med det?
Siden 1994 har hundretusenvis av nordmenn benyttet seg av den frihet og de rettigheter som EØS-avtalen gir oss i 29 andre europeiske land. Våre unge kan studere ved et hvilket som helst universitet eller høyskole og bli likebehandlet med søkere fra det aktuelle landet. Vi må ikke søke om visum og vi risikerer ikke å få avslag på slike søknader. Vi bestemmer selv når vi vil komme og hvor lenge vi vil bli. Nordmenn kan studere, søke arbeid, kjøpe bolig og bosette seg – helt etter eget forgodtbefinnende i 29 andre europeiske land. Der har vi gjennom EU/EØS også forbrukerrettigheter og rett på helsehjelp.
Det er ikke noe som heter «fri flyt av arbeidskraft» i EU/EØS. Det er en utbredt misforståelse. Dette er en av flere myter norsk nei-side har skapt. Det er derimot noe viktig som heter «fri bevegelse for menneskene i Europa.» Dette er ett av de bærende elementer i EU/EØS. Denne bevegelsesfriheten gjelder uavhengig av hvilken egenskap vi beveger oss med. Om du har fått en portugisisk kjæreste kan du fritt velge om du vil flytte til Portugal eller om du vil invitere ham/henne til å flytte hit. Hundretusenvis av nordmenn har benyttet – og benytter – seg av den frihet og de rettigheter vi har i Europa.
Norge er et rikt høykostland og har et attraktivt arbeidsmarked for mange europeere. Gjennom prinsippet om fri bevegelse for menneskene i Europa kan de arbeide her. Det er ikke noe problem. Det som derimot vil være et problem, er i den grad dette medfører flere useriøse aktører i norsk arbeidsliv. Hvis andre europeere kommer til Norge og jobber på slavekontrakter, eller for virksomheter som ikke betaler skatt og moms, er det selvfølgelig et alvorlig problem. Problemet er imidlertid ikke at de er svenske, polske eller nederlandske, men at de bryter norsk lov. Hvem er det som har ansvaret for at norsk lov etterleves i Norge? Det er det selvfølgelig bare norske myndigheter som har.
Det er mye som tyder på at norske EU/EØS-vennlige politikere har vært for mye opptatt av fordelene med EU/EØS og for lite oppmerksomme (for å si det forsiktig) med de utfordringene som også følger med. La oss ta noen eksempler på det.Vi har i flere vintre hatt problemer med dårlig skodde vogntog på norske vinterveier, og/eller sjåfører som ikke overholder kjøre- og hviletidsbestemmelsene. EU/EØS-motstandere peker på utlendingene. Men problemet her er ikke at disse sjåførene er utenlandske. Det ville også være ulovlig diskriminering å sette inn tiltak mot kjøretøy og arbeidstakere fra andre EU/EØS-land. Problemet er at kjøretøyene og arbeidsforholdene ikke tilfredsstiller norske krav. Hvem er det som har ansvar for at den norske arbeidsmiljøloven og den norske vegtrafikkloven blir overholdt? Det er norske myndigheter! En naturlig konsekvens av EØS-avtalen er derfor at norske myndigheter sørger for at Statens Vegvesen, Skatteetaten, Arbeidstilsynet, Politiet, Mattilsynet, Tollvesenet og andre statlige instrumenter har de ressurser, fullmakter og instrukser de trenger for å prioritere de tiltak som til enhver tid er nødvendige. Det er her vi har det sagnomsuste handlingsrommet.
Det er ingenting i EU/EØS som hindrer Statens Vegvesen i å ha mer eller mindre permanente tekniske kjøretøykontroller. Det er heller ingenting som forhindrer oss i å ha disse ved grenseovergangene. Om norske myndigheter prioriterer det, kan problemet med useriøse transportører opphøre. Om flertallet av disse kjøretøyene blir stoppet ofte og blir tatt ut av trafikk, vil det selvfølgelig ikke lenger være business for useriøse aktører. Det samme gjelder selvfølgelig restaurantbransjen, anleggsbransjen og andre bransjer hvor vi har slike problemer. Myndighetene må sette inn de ressurser som er nødvendig for å ta ut lønnsomheten av useriøs virksomhet. Dette er den lille kostnadssiden man må være villig til å ta, for at vi som samfunn skal nyte alle fordelene av EU/EØS.
Det som også vil være klokt er å ha politiske tiltak som gjør at både arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden i norsk arbeidsliv i større grad ser seg tjent med å være organisert. Den organiserte delen av arbeidslivet har en veldig sterk tendens til å bestå av mer seriøse aktører enn den uorganiserte delen av arbeidslivet.
Fredrik Mellem, Generalsekretær i Europabevegelsen