Regjeringen legger EØS-debatten død
Torsdag 11. april skal regjeringens EØS-utvalg presentere sin utredning. I den anledning har sentralstyret i Europabevegelsen fattet følgende vedtak:
Regjeringen vil ikke fremme en stortingsmelding basert på arbeidet til regjeringens eget EØS-utvalg. Dette kan vanskelig tolkes på annen måte enn at regjeringspartiene med dette legger EØS-debatten død. Det er en utvikling Europabevegelsen ønsker velkommen.
Det var Senterpartiets landsmøte som krevde at en slik utredning skulle gjennomføres og at det skulle ses på alternative tilknytningsformer til EU. Dette var et av Senterpartiets viktigste krav ved regjeringsforhandlingene i Hurdal. På dette punktet måtte partiet ha gjennomslag for å akseptere at regjeringen Støre skulle styre på basis av EØS-avtalen. Senterpartiet har så vært med på å utforme både utvalgets mandat og dets sammensetning. Når nå en samlet regjering sier at utredningen bare skal legges til side, ligger det mye politikk i den beslutningen.
Dette innebærer at utvalget ikke har funnet at Sveits eller Storbritannia har tilknytningsformer til EU som fremstår som alternativer for Norge. Dermed setter også Senterpartiet punktum for en debatt om urealistiske og lite attraktive alternativer.
Vi står med dette igjen med reelt to alternativer i norsk europadebatt:
Vi kan fortsette med en stadig mer omfattende EØS-avtale og et stadig stigende antall supplerende avtaler med EU. Hver gang EU utvikler politikk på et område som faller utenfor EØS-avtalen, jobber Norge aktivt med å slutte seg til dette gjennom supplerende avtaler. Vi har nå 102 avtaler med EU, hvor norsk tilslutning til EUs helseunion kan bli avtale nummer 103. Vi har med dette institusjonalisert at Norge slutter seg til den politikk som velgere og politikere fra andre land til enhver tid utvikler for oss. Europabevegelsen mener dette gir Norge et stadig økende demokratisk underskudd, og er i realiteten et B-medlemskap i EU.
Det andre alternativet er naturligvis et fullverdig medlemskap i EU. Da vil også norske velgere og politikere ta del i utformingen av politikken. Vi vil også komme i en langt bedre posisjon til å ivareta Norges nasjonale interesser, ved at også nordmenn får ta sete i alle EUs besluttende organer.
Pendelen svinger nå vekk fra internasjonal frihandel og mer i retning av proteksjonisme handelsblokkene imellom. Vi ser et globalt, demokratisk tilbakeslag og den geopolitiske situasjonen er mer usikker og ustabil enn på flere tiår. Totalberedskapskommisjonen slo i sin utredning fast at det ikke er realistisk å forvente at alle kriser i fremtiden vil kunne dekkes av de avtalene Norge har i dag, men anbefalte et tettere samarbeid med EU for å sikre solidaritet med Norge når kriser oppstår. Det samme gjorde Koronakommisjonen. Et flertall i Forsvarskommisjonen gir råd om tettere samarbeid med EU og mener Norge bør inngå en rammeavtale for tilknytning til EUs felles utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk.
Vår nåværende tilknytningsform holder Norge utenfor EUs stadig viktigere og mer omfattende sikkerhetspolitiske samarbeid og den handelspolitiske trygghet EU tilbyr. Debatten om EØS-avtalen må med dette være død. Det er på tide å ta Europadebatten et steg videre.