Kvinnekamp krever internasjonalt samarbeid
Lara Emilie Jonsson
Likestillingskampen kan ikke begrenses til ett område eller land, men må håndteres i større skala, på tvers av landegrenser.
8. mars markerer hvert år kvinners kamp for likestilling. Likestilling mellom kvinner og menn er ikke en sak som er begrenset til én arbeidsplass, og heller ikke til ett samfunn eller ett enkelt land. Kvinner utgjør jo halvparten av befolkningen, og utfordringene vi møter i hjemmet, i akademia, på jobb eller fritid merkes over hele verden. Kvinnekampen bør derfor ikke begrenses til enkeltgrupper eller mindre områder, men håndteres i større skala, på tvers av arbeidsplasser, samfunn og landegrenser. Noen har den oppfatningen av at EU, i all hovedsak, kun sikrer vårt felles europeiske hjemmemarked. Men faktum er at EU har opparbeidet seg en omfattende sosialpolitikk, parallelt med sin økonomiske politikk. Ser vi tilbake til Romatraktaten fra 1957 finner vi spor av denne sosialpolitikken, og den startet med likestilling. Allerede da ble grunnlaget for et felles regelverk for å bekjempe forskjellsbehandling i arbeidslivet lagt, med en bestemmelse om lik lønn for likt arbeid uavhengig av kjønn. I dag har dette utviklet seg til å bli en omfattende likestillingspolitikk, med grunnleggende rettsvern og høye ambisjoner som har lagt til grunn handlingsplaner og strategier som omfatter hele EU.
Likestillingssamarbeidet på europeisk nivå er omfattende og har utvilsomt bidratt i kampen for kvinners rettigheter på en langt mer effektiv måte enn hvis alle 27 nasjonalstatene skulle kjempet for disse regelverkene hver for seg.
I Europa har EU blant annet støttet kvinnerettighetsaktivister i Polen, finansiert krisesentre for voldsofre i Spania, støttet kampanjen for å oppheve abortforbudet i Irland og gitt midler til forskning og initiativer for å fremme likestilling i Sverige. EU jobber daglig med å utarbeide likestilling, og dette arbeidet har det siste tiåret også blitt verdensomspennende.På områder som antidiskriminering for LHBTIQ-personer, skolegang for kvinner, ikke-vold, arbeidet for slutt på barneekteskap og mye mer, har EU samarbeidet med FN for å fremme kvinners rettigheter på globalt nivå.I Europa er det cirka 450 millioner innbyggere som berøres av EUs lovgivning, noe som gjør samarbeidet til et unikt forum for å sette minstestandarder om ikke-diskriminering og individuelle rettigheter. Disse rettighetene er EU-landene juridisk forpliktet til å bevare på en tilfredsstillende måte, og EU har egne prosesser for å følge opp medlemslandene. Likestillingssamarbeidet på europeisk nivå er omfattende og har utvilsomt bidratt i kampen for kvinners rettigheter, på en langt mer effektiv måte enn hvis alle 27 nasjonalstatene skulle kjempet for disse regelverkene hver for seg.
EØS-avtalen har også gjort at Norge har måttet endre regler for likestilling og dermed hevet standarden på flere områder.
Også i Norge har likestillingspolitikken i EU festet seg, gjennom EØS-avtalen. Norge regnes ofte som foregangsland når det kommer til likestilling mellom kjønn. På verdensbasis er vi i øvre sjikt sammen med våre nordiske naboland. Likevel finnes det åpenbare forskjeller mellom kvinner og menn også her til lands. Ser vi på arbeidslivet, er det særlig sysselsetting i deltidsstillinger for kvinner, lavere andel kvinnelige ledere og lavere lønn i de aller fleste sektorer som gjentar seg på målingene. Vi har fremdeles forbedringspotensial på flere områder, selv om vi er i verdenstoppen.EØS-avtalen har også gjort at Norge har måttet endre regler for likestilling og dermed hevet standarden i dette henseende på flere områder. Blant annet med diskrimineringsvernet mot gravide kvinner på arbeidsplassen, innføringen av skriftlige kontrakter for alle arbeidstakere og ved å sikre rettighetene til deltidsarbeidere ser vi tydelig de fordelene kvinner i Norge får ved at vi samarbeider om likebehandling og likestilling på tvers av landegrenser.Kvinnekampen kan ikke begrenses til enkeltområder eller grupper, men bør kjempes for i fellesskap. Gjennom EU kunne norske politikere bidratt til denne kampen. Erfaringene fra hva som fungerer her kan brukes til å gi alle kvinner i Europa flere muligheter og mer frihet, samtidig som norske kvinner vil ha de samme rettighetene ellers på kontinentet. Ellers i Europa feirer kvinner 8. mars, og tar kampen i Europaparlamentet og det daglige arbeidet EU-kommisjonen gjør. Norge står på utsiden med festtaler om internasjonal solidaritet.La oss jobbe sammen på tvers av kulturer og landegrenser for å oppnå målet om likestilling sammen!Gratulerer med dagen!
Foto: Den europeiske union 2020