Kinas beskyttende hånd over Belarus
Av Helge Arnli, sikkerhetspolitisk rådgiver i Europabevegelsen – basert på en artikkel publisert i Forsvarets Forum
President Putins angrepskrig mot Ukraina og den økonomiske rivaliseringen mellom USA og Kina er viktige elementer i geopolitikkens nye store spill*. Kinesisk mineralutvinning i Donbas viser hvordan ulike fasetter henger sammen. Også Belarus er en viktig brikke i dette spillet.
Great Stone Industrial Park. Foto: Wikimedia Commons
Lenge var Belarus tiltenkt rollen som president Putins første store landevinning. Utviklingen på Majdan-plassen i Kyiv for et drøyt tiår siden påvirket imidlertid prioriteten og tidsplanen hans, men endret ikke ønske hans om å se det russiske riksvåpenet vaie over Minsk.
Forholdet mellom Belarus og Russland er så tett at de i 1999 dannet en overnasjonal unionsstat seg imellom. Riktignok har de to statsoverhodene ulike ambisjoner for denne unionen. Der president Lukasjenko ønsker å bevare Belarus’ selvstendighet (og sin posisjon), ønsker president Putin en føderasjon.
I denne tautrekkingen identifiserte president Lukasjenko tidlig behovet for en balanserende strategisk partner. Han merket seg den potensielt viktige handelsveien fra Kina mot Europa som går gjennom landet sitt. I 2010, under den gang visepresident Xi Jinpings statsbesøk, lanserte han idéen om å etablere en felles industripark langs veien.
Kina responderte positivt, og planleggingen startet. Allerede året etter, i september 2011, kom de to landene til enighet om å utvikle en slik park. I juni 2012 kom president Lukasjenko med sitt første av hittil tre dekreter for å regulere parkens legale status og gi etableringsincentiver.
President Xi meldte seg på for alvor i 2013 da han lanserte infrastrukturprosjektet «Ett belte, én vei» for å lette Kinas markedstilgang til Sentral-Asia og Europa. Ambisjonene for hans Belte-vei-Initiativ (BRI), også omtalt som Den nye silkeveien, økte jevnt frem mot 2020.
19. juni 2014 ble grunnsteinen til «Great Stone Industrial Park (GSIP)» lagt ned. Et knapt år senere, i mai 2015, kom president Xi på besøk. Utover en formell omvisning på byggeplassen, knyttet han politisk prestisje til parken gjennom å omtale den som en perle på silkeveien.
Det totalt 112 km2 store området ligger sentralt plassert ved Minsk internasjonale flyplass langs Europavei 30 mellom Moskva og Warszawa, og med tilgang til jernbane. Per desember 2024 skal 140 bedrifter fra 15 ulike land ha etablert seg i parkens første fase som dekker 8,5 km2.
“Tid - Penger, operativitet - liv” står det på skiltet utenfor Great Stone. Foto: Wikimedia commons
Frem til Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022 var mye av parkens planer og produksjon innrettet mot de europeiske og amerikanske markedene, mens det nå i hovedsak konsentreres om markeder i Den eurasiske økonomiske union (EAEU).
Også investeringene er regionalisert, og kommer nå i hovedsak fra land tilknyttet «Shanghai Cooperation Organisation (SCO)». Trolig har president Xi betenkeligheter med en slik utvikling. Det var ikke dette han så for seg. Hovedmålet var de europeiske markedene.
De offisielle ambisjonene for industriparken er fremdeles store. Frem mot 2060 skal 130.000 innbyggere lokkes til et slags sentral- og østeuropeisk svar på «Silicon Valley». Den siste tiden har det imidlertid vært få høydepunkter på nyhetsfronten.
Til tross for noe konfliktdrevet vekst de siste årene, er de økonomiske båndene mellom de to landene fremdeles nokså begrensede. Nest etter Russland, var riktignok Kina Belarus’ nest største handelspartner i 2023 med et handelssamkvem på 8.4 milliarder dollar. Russlands overfall på Ukraina i 2022 reduserer imidlertid utsiktene til betydelig vekst.
I dagens geopolitiske klima er det ikke mulig for Minsk å tilby Beijing stabile og trygge handelsruter mot Europa. Hvordan president Xi vurderer dette, og hva dommen hans kan komme til å bety for Belarus, Russland og resten av Europa, er vanskelig å spå.
Der elefantene i barnesangen finner veien så interessant at de tar med seg en venn, kan det fort bli motsatt i denne historien. Tre presidenter kan fort bli til to.
Her passer det å minne om noe lektor Ivar Magnus Ravnum skrev i Dagbladet tilbake i juni 2001: «Etter at først Romerriket og dernest Bysants hadde falt, utropte Moskva seg til «det tredje Rom». […] Og nå etter noen års identitetskrise hevder mange at et nytt euroasiatisk imperium er under sakte oppseiling under president Putins fane.» Nå, 24 år senere, konstaterer vi at farten har økt.
Dersom Ukraina faller, faller nok Belarus kort tid etter. Det samme kan fort skje med Georgia og Moldova. I verste fall kan det tredje Roms krigsvante arméer deretter sette kursen mot Suwalki-korridoren for å åpne en landforbindelse mot Kaliningrad.
Fest setebeltet, og gjør som det oppfordres til på ferieflyet: Hold det fastspent. Det kan bli mye turbulens under reisen!
* Med uttrykket «det nye store spillet» trekkes en parallell til 1800-tallets «The Great Game» mellom datidens store imperier over Sentral-Asia. Det nye store spillet handler om Kinas og Russlands fremvekst på bekostning av amerikansk og vestlig innflytelse, herunder om kinesisk dominans i Øst-Asia og russisk revansj for hva president Putin i 2005 omtalte som «Det 20 århundrets største geopolitiske katastrofe»; sammenbruddet av Sovjetunionen.