Julehilsen fra generalsekretær Fredrik Mellem

På oppløpssiden

Europabevegelsen har i 2022 hatt stor medlemsvekst og er for første gang på mange år mer enn 4000 betalende medlemmer. Dette årets vekst kommer på toppen av fem forutgående år med kontinuerlig medlemsvekst. Organisasjonen er nå dobbelt så stor som den var ved utløpet av 2016.– Det er liten tvil om at krigen i Ukraina minnet mange om at fred i Europa er det europeiske samarbeidets hjørnestein. Allerede den første uka etter at krigen startet fikk Europabevegelsen mer enn 200 nye medlemmer. En unormalt stor medlemstilstrømning fortsatte helt til midten av juni, men så er det jo dessverre sånn at vi har vent oss til at det er krig i Ukraina. Nå er ikke folk like sjokkert lenger, sier generalsekretær Fredrik Mellem.

Flere europalag

Av alle ting har Europabevegelsen lenge manglet et lokallag i Bærum, men denne høsten er det bitt etablert et lag også her. På våren ble dessuten Europabevegelsen Møre og Romsdal etablert. Europabevegelsen har nå organisasjonsledd som dekker hele landet.– Det var godt at vi endelig fikk etablert et lag i Bærum. Laget hadde jo 250 medlemmer allerede ved oppstarten, og som en bonus kom det omtrent samtidig et initiativ fra nordmenn i Brussel. De ville også gjerne ha et europalag, så da var det bare å takke og bukke. For Europabevegelsen er vekst og utvikling et overordnet mål, både i politisk, økonomisk og organisatorisk forstand. Vi er helt avhengig av å lykkes med fortsatt medlemsvekst, sier Mellem, og understreker alvoret ved å peke på at statsstøtten ikke har blitt indeksregulert på mer enn 10 år.

Hva med 2023?

– Neste år er det landsmøte i Europabevegelsen. Det blir det største landsmøtet i Europabevegelsen på svært lang tid. Samtidig lakker det og lir mot 30-års markering for folkeavstemningen i 1994. Det skjer en hel del på 30 år. 1. januar er det 29 år siden EØS-avtalen trådte i kraft. Det er mye å si om det. Dette B-medlemskapet i EU har gjort oss litt mer integrert i EU for hver eneste dag som er gått.I Europa i dag er Sveits og Storbritannia de eneste demokratiene som ikke enten er fullverdig EU-medlem, B-medlem eller som har en offisiell nasjonal målsetting om å bli medlem av EU. Neste høst får vi resultatet av arbeidet til det regjeringsoppnevnte utvalget som har i oppdrag å sammenlikne EØS-avtalen med Sveits’ og Storbritannias tilknytning til EU. Det gleder jeg meg til. Det er ikke mye tvil om hva som vil bli hovedkonklusjonene i den forbindelse, sier Mellem.

Noe mer du har på hjertet?

– Bare at jeg ønsker alle våre medlemmer og tillitsvalgte en riktig god jul. Så håper jeg det nye året blir godt. Både for hver og én, men også for Europabevegelsen.