Finnmark og EU - trygghet og fremtid i nord

Vegard Loke Rønning, Medlem i Europabevegelsen, Hammerfest. Dette innlegget ble først publisert på iFinnmark.no.

I kjølvannet av den stadig mer uforutsigbare sikkerhetssituasjonen i Europa, bør vi i Finnmark – og i Norge generelt – ta en ny runde på spørsmålet om EU-medlemskap. For samtidig som verden rundt oss er i endring, utgjør Nord-Norge og Finnmark en stadig viktigere brikke i Europas samlede sikkerhets- og ressursbilde. Dét bør vi ikke undervurdere.

Sverige og Finland tok det modige valget å bli en del av NATO, Norge bør vise samme mot og bli en del av den Europeiske Union.

Sikkerhet i nord

De siste årene har vi vært vitne til en ny, mer krevende utenriks- og sikkerhetspolitisk hverdag. Krigen i Ukraina og et uforutsigbart USA har gjort at europeiske land trenger tettere samarbeid for å trygge vår felles sikkerhet. Et oppsplittet Europa risikerer å bli en kasteball i maktspillet mellom stormaktene, noe som også påvirker oss i nord. Utenfor et samlet EU-fellesskap står Norge og Finnmark på siden av den europeiske forsvars- og beredskapsdimensjonen, samtidig som vår beliggenhet gjør oss særlig utsatt.

EU har de siste årene trappet opp sine investeringer i felles forsvar, sivil beredskap og sikkerhet i Europa. Dersom Norge blir et fullverdig medlem, åpner det døren for å delta fullt i EUs diskusjoner og beslutninger om nettopp slike spørsmål, i stedet for å bare tilpasse oss vedtak vi i liten grad har påvirket. I Finnmark – med en lang grense mot øst – burde vi ha interesse av å bidra direkte i et felleseuropeisk sikkerhetssamarbeid, heller enn å overlate styringen til andre.

Finnmark som råvareleverandør

Finnmark er en viktig leverandør av råvarer og naturressurser. Havet vårt bugner av fisk og andre marine ressurser, fjellene gir tilgang til mineraler og metaller, og vi har store muligheter for bærekraftig energiproduksjon. Europa har de siste tiårene fått øynene opp for nordområdene, og EUs interesse for Arktis er økende. Gjennom EØS-avtalen påvirkes allerede vår næringsutvikling, arbeidsliv og eksportmuligheter. Men EØS gir oss ikke stemmerett i EUs organer.

Som fullverdig EU-medlem kunne Finnmark – sammen med resten av Nord-Norge – i langt større grad være med og utforme de europeiske reglene for ressursforvaltning, fiskeri, miljø, energi og transport. I dag mangler vi ofte setet rundt bordet der beslutningene tas. Nettopp derfor ser vi at Finnmark fylkeskommune forsøker å være en premissleverandør inn mot EU, men uten reelle stemmerettigheter er det grenser for hvor stor gjennomslagskraft vi kan få.

Infrastruktur og finansieringsmuligheter

For å utnytte Finnmarks rike ressurser, er vi avhengige av god infrastruktur. Vi trenger bedre transportkorridorer som binder Finnmark til resten av Norge og videre inn i Norden og Europa. EU investerer nå tungt i blant annet klimavennlig transport, bredbåndsutbygging og innovasjon. Næringslivet vårt – spesielt innen fiskeri, reiseliv, mineralutvinning og fornybar energi – vil ha mye å hente på deltakelse i EUs program og fondsordninger, der det finnes midler øremerket til nettopp nordområdene.

Mange aktører i Finnmark er allerede aktive innen Erasmus+, Interreg og andre EU-prosjekter. Disse gir finansiering til både kompetanseheving, infrastruktur og innovasjon. Et fullt EU-medlemskap ville på sikt kunne forenkle tilgangen på slike midler ytterligere og styrke vår posisjon i felleseuropeiske satsinger.

Ungdom og framtidsmuligheter

Vi vet at fraflytting er en utfordring for Finnmark, og unge stemmer etterlyser gode og trygge lokalsamfunn med framtidsrettede arbeidsplasser. Et tettere samarbeid med EU kan gjøre det lettere å få på plass felles løsninger for utdanning, innovasjon og digital infrastruktur. Bredere muligheter til utveksling, kompetansebygging og felles prosjekter med skoler og bedrifter i EU-land kan øke både bolyst og attraktivitet for unge i fylket. Samtidig kan unge i Finnmark bidra med perspektiver i EUs beslutningsprosesser, slik at nordområdenes reelle behov gjenspeiles i de politiske valgene som tas i Brussel.

Demokratisk påvirkning og ansvar

En av de største utfordringene med EØS-avtalen er nettopp at Norge – og dermed Finnmark – ofte får vedtak fra EU som vi mer eller mindre er forpliktet til å følge. Samtidig står vi utenfor de demokratiske prosessene der disse reglene formes. Skal vi som samfunn virkelig kunne påvirke vår egen framtid, må vi ha en plass ved bordet der beslutningene tas.

Senterpartiet og andre EU-motstandere påpeker gjerne at EU ikke er perfekt. Det er de fleste enige i. Men som nestleder i Europabevegelsen formulerte det i et debattinnlegg: «EU kommer ikke til å løse alle våre problemer, men det kan være en del av løsningen.» Et norsk EU-medlemskap handler ikke om at vi ukritisk skal slippe alt inn, men om å finne felles løsninger som gagner både Finnmark og hele Europa – spesielt i en tid der stormaktsspill og sikkerhetspolitiske hensyn krever mer samhold enn noensinne.

Tid for debatt

Det er ikke «feigt eller uansvarlig» å diskutere EU – tvert imot er det viktig å gjøre det nettopp nå, når sikkerhetssituasjonen i våre nærområder er dramatisk endret, og når Finnmarks ressurser og posisjon i nord blir stadig mer attraktive for resten av Europa. Spørsmålet vi må stille oss, er om vi vil være passiv tilskuer eller aktiv deltaker.

For Finnmark kan en ny EU-debatt være en mulighet til å løfte opp våre særskilte interesser – alt fra råvarer og reindrift til fiskeri, beredskap og infrastruktur – og få på plass ordninger som i større grad tar hensyn til regionens særegenheter.

I et stadig mer usikkert Europa er det avgjørende at vi sikrer både vår egen og fellesskapets interesser. Skal vi bidra til – og dra nytte av – EUs nye satsinger på sikkerhet, bærekraftige løsninger og innovasjon, bør Finnmark og Norge vurdere fullt medlemskap i EU. Da får vi både en tydeligere stemme i Brussel og større innflytelse over de beslutningene som preger våre liv og vår framtid her nord.

På høy tid

Europa står i dag overfor mange utfordringer og muligheter. Finnmarks rolle som råvareleverandør og nordlig forsvarslinje i Norge og Europa tilsier at vi bør ha både en stemme og en hånd på rattet i de avgjørelsene som tas i Brussel. Vi kan ikke ta sjansen på å sitte på utsiden mens viktige prioriteringer knyttet til vår sikkerhet, infrastruktur og næringsutvikling blir bestemt av andre.

Diskusjonen om EU-medlemskap har absolutt sin plass, og det er på høy tid at den tas på alvor – også her i Finnmark.