FFI: Norge - en motvillig europeer i nord
FFI
FFIs nye rapport forklarer hvordan Norges posisjon i Arktis, Europa og resten av verden vil svekkes. Spesielt Norges innflytelse på samarbeidet om den felles europeiske sikkerhets- og forsvarspolitikken vil bli stadig svakere utenfor EU.
Denne artikkelen gir uttrykk for Europabevegelsens meninger, samtidig som den oppsummerer FFIs rapport. For å lese hele rapporten fra FFI, trykk på lenken i saken.
Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har publisert en rapport om Norges posisjon i global og europeisk sikkerhets- og forsvarspolitikk: «Norge – en motvillig europeer i nord». Rapporten er skrevet at sjefsforsker ved FFI Bjørn Olav Knutsen, og førsteamanuensis ved Nord Universitet Beate Steinveg.I rapporten fordrer Knutsen og Steinveg at Norge risikerer å få mindre betydning i forsvars- og sikkerhetspolitikk på global og europeisk skala, fordi norske myndigheters holdning ovenfor den felles europeiske sikkerhets- og forsvarspolitikken i EU ikke er forenelig med maktubalansen i verden. Det kommer hovedsakelig av oppløsningen av den etablerte sikkerhetspolitiske ordenen som følge av krigen i Ukraina, og fordi en ny sikkerhetsorden ikke er på plass.
NATOs strategiske konsept fra toppmøtet i juni 2022 er, ifølge FFI, tydelig preget av krigen i Ukraina. Fra NATOs side blir EU ansett som en essensiell partner basert på et felles verdigrunnlag. Både NATO og EU betraktes som å være komplementære, og gjensidig styrkende. Ifølge Knutsen og Steinveg er Sverige og Finlands NATO-søknader, og Danmarks oppheving av sitt forsvarsforbehold i EU, å anse som en europeisering av europeisk sikkerhetspolitikk, heller enn styrking av det atlantiske samarbeidet; slik det blir omtalt som i Norge. Nato-land som ikke er EU-medlemsland forutsettes å bli mest mulig involvert i EUs sikkerhetspolitikk, skriver FFI i sin rapport.
Denne oppfordringen er slett ikke overraskende, med tanke på at USA i flere år har vært åpne om sin prioritering av egen forsvars- og sikkerhetspolitikk, der Kina prioriteres over den russiske aggresjonen i Europa. USA forventer også at de europeiske allierte tar et større ansvar for egen sikkerhet, noe som i sin tur vil sette større krav til Norge, som i det store og det hele står utenfor den felles europeiske sikkerhets- og forsvarspolitikken, med unntak av enkelte programmer og samarbeidsområder.
Siden invasjonen av Ukraina startet, har EU satt inn støtet for å videreutvikle Europas sikkerhets- og forsvarspolitikk: blant annet gjennom det nyetablerte forsvarsfondet for utvikling av militære kapasiteter og bruken av European Peace Facility, som gir støtte til ukrainernes militære kamp mot russiske styrker.
Ser vi til Norge, har myndighetene prioritert ned samarbeidet med EU på forsvars- og sikkerhetsfronten helt siden 2015. FFI hevder at «jo mindre reell interesse og prioritering av EU-prosessen Norge utviser, i desto større grad vil Norge ha vansker med å ha store ambisjoner i nordområdene. Dette er særdeles viktig i en tid der den sikkerhetspolitiske ordenen i Europa er i spill» og at «Norges evne til å posisjonere seg internasjonalt blir begrenset av innenrikspolitiske utfordringer for regjeringen som spriker i hvordan Norge skal forholde seg til EU.». Særlig når det kommer til maktbalansen i Arktis, blir Norges rolle svekket av å ikke ta mer aktivt del i EUs forsvars- og sikkerhets-politikk. Norske myndigheters ambisjon om lederskap i Arktis står imidlertid også i kontrast til myndighetenes tilnærming til den europeiske integrasjonsprosessen.
Europabevegelsen mener Norge må ta mer aktiv del av den europeiske forsvars- og sikkerhetspolitikken til EU, og samarbeide tettere med EU for å styrke vår posisjon i Arktis, Europa og resten av verden. Den beste måten å realisere dette målet, er å bli et fullverdig medlem av EU.