Europabevegelsen på konferanse i Sofia

Europabevegelsen deltok denne uken på en konferanse om mediefrihet og sivilsamfunn i Sentral- og Øst-Europa i Bulgaria.

Denne uken var Lára Jonsson, praktikant i Europabevegelsen, på en konferanse om mediefrihet, feilinformasjon og sivilsamfunn i Sentral- og Øst-Europa med Helsingforskomitéen. Konferansen var sponset av EØS-midlene. Tema for konferansen var spredning av feilinformasjon på internett og sosiale medier, og hvordan man kan motvirke «fake news» og konspirasjonsteorier på digitale plattformer.

Digitale narrativer i sivilsamfunnet

For noen år siden var det en protest i Sofia mot det norske barnevernet. Demonstrantene, som har blitt utsatt for falske nyheter, tror på et narrativ om at den norske staten stjeler bulgarske barn og foreldreløse fra hjemmene sine i Bulgaria, og plasserer dem i norske husholdninger med homofile foreldre. Som nordmann er det hårreisende å høre.

Jonsson forteller at hun på vei til konferansen møtte på en protest foran det bulgarske parlamentet. En liten samling av mennesker demonstrerte mot den nye regjeringen i landet. Her ble det brukt internett-«memes» på plakater, for å formidle budskap, akkurat som i demonstrasjonene mot det norske barnevernet i Bulgaria. Hun påpeker at bruken av dette internettfenomenet i protester sier noe om hvor folk henter og sprer holdningene sine.

Eksponering av innhold

Blandt talerne under konferanser var Nikola Tulenchki, en utdannet dataviter som jobber med digital informasjon. Han forklarte hvordan alt innhold man ser på internett er personlig tilpasset leseren med bruk av algoritmer.

I sosiale medier er algoritmer tilpasset til å kapre folks oppmerksomhet, og genere mer lesing og flere klikk for større økonomisk avkastning. Resultatet blir avhengighet. Mer tid på skjermen gir også kortere oppmerksomhetsvidde, og bidrar til mer polarisering i filterbobler og ekkokamre på nett.

Nerijus Maliukevicius er professor ved Universitetet i Vilnius, og fortalte hvordan uekte profiler på internett som utgir seg for å være ekte mennesker er en stadig økende trussel på digitale plattformer. Såkalte "ghostwriters" infiltrer nettdebatter og pøser ut falsk informasjon i store mengder for å påvirke lesernes holdninger. Maliukevicius trekker linjer fra den kalde krigen der agenter og mennesker ble brukt til å spre informasjon blant befolkninger i flere land. I dag ser vi et liknende fenomen foregå i sosiale medier, i kommentarfelter og på internettsider.

– Dersom nok falske nyheter florerer på én og samme tid vil det oppstå forvirring om hva sannheten egentlig er, sier Milos Gregor, assisterende professor i statsvitenskap ved Masaryk Universitet i Tsjekkia. Et eksempel er skjebnen til passasjerflyet MH17 som ble skutt ned for noen år siden. Det bugnet med teorier fra hver side om hvem som var ansvarlig for ulykken, og når det endelige resultatet ble offentliggjort, var det fremdeles en skepsis hos mange mennesker som gjorde folk forvirret og lei av hele saken.

Gregor hevdet at selve eksistensen og spredningen av feilinformasjon og forvrengte narrativer medfører mer skepsis hos publikum, og at sannheten falmer underveis på grunn av mangelen på tillit til informasjon.

Kritisk tenking og engasjement i samfunnet

Senioranalytiker fra Slovakia, Victor Breiner, mener det egentlige problemet med skepsis til informasjon er mangelen på tillit til offentlige instanser og politikere. Han foreslår faktasjekk, forklaringer og avfeiing av falske nyheter og informasjon som mulige løsninger på mangel på tillit til informasjon. For Breiner er det viktig at motstanden mot feilinformasjon får en samlet reaksjon av sivilsamfunnet, og at hele Europa står sammen.