Debatt: EU stormer frem, Norge dilter etter
“Under den kalde krigen var Nato enerådende på det frie Europas sikkerhets- og forsvarspolitiske arena. Slik er det ikke lengre. Etter murens fall har EU manøvrert seg inn, og Norge har tilpasset seg.”
Foto: Torbjørn Kjosvold, Forsvaret.
Sikkerhetspolitisk rådgiver Helge Arnli er på trykk i Forsvarets Forum om europeisk og norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk i etterkrigstiden, med vekt på EU.
Under den kalde krigen var Nato enerådende på det frie Europas sikkerhets- og forsvarspolitiske arena. Slik er det ikke lengre. Etter murens fall har EU manøvrert seg inn, og Norge har tilpasset seg. I denne kronikken redegjør han kronologisk for denne utviklingen.
Tidligere ambisiøse tanker om europeisk militær autonomi er, i det minste midlertidig, lagt på hylla. EU peker nå mot Nato som Europas sikkerhetsgarantist og erkjenner at unionens oppgave er å tilby komplementære og ikke konkurrerende kapabiliteter. Likevel viser utviklingen EUs utrettelige arbeid for å øke sine medlemmers sikkerhet: En plan B.
– Lavere på konfliktskalaen, men raskt stigende i trusselbildet, kommer en kø av utfordringer mot samfunnssikkerheten. Her spiller EU en hovedrolle i å redusere medlemmenes sårbarhet og øke deres motstandskraft. Ettersom EØS-avtalen er lite relevant på sikkerhetsområdet blir Norge stående utenfor på en rekke viktige områder., skriver Arnli.
