Debatt: Ustø norsk sikkerhetspolitikk
SIKKERHETSKONFERANSE: NATOs militære sjef, admiral Rob Bauer, statsminister Jonas Gahr Støre og generalssekretær for den norske Atlanterhavskomiteen Kate Hansen Bundt på Leangkollen sikkerhetskonferanse i Universitetets aula 5. februar. Foto: Stian Lysberg Solum, NTB
Hvor trygt står Norge på sitt transatlantiske bein? Hva med en støttende europeisk fot i bakken?
Europabevegelsens sikkerhetspolitiske rådgiver Helge Arnli er på trykk i Nordnorsk debatt om norsk utenriks og sikkerhetspolitikk. Det er straks 24. februar, og dermed to år siden Russland gikk til angrep på Ukraina. Dette bør få Norge til å tenke nytt.
“Vi kan alltids håpe på at Russland taper krigen mot Ukraina, på et regimeskifte i Moskva med påfølgende demokratiseringsprosess, på et stabilisert globalt klima under 1,5 grader-målet, på altruistisk vaksineutvikling og på harmløse KI-kapasiteter, men som den amerikanske generalen Gordon R. Sullivan uttrykker: «Håp er ingen metode».”
Videre skriver Arnli at det er på tide for Norge å også fokusere på sine europeiske allierte, i tillegg til vår tradisjonelle atlantiske tilknytning til USA og Nato.
“Gjennom Hurdalsplattformen har regjeringen utpekt europeiske og nordiske land som våre viktigste politiske og økonomiske partere, men vi står utenfor EU. Det er et paradoks.”
Som med så mye annet står Norge på gangen mens europeisk autonomi og samarbeid i forsvar-, og sikkerhetsspørsmål diskuteres. Stadig flere spørsmål avgjøres på overnasjonalt nivå, og selv om NATO er Europas viktigste forsvarsallianse er det EU som står som den viktigste sikkerhetsaktøren.
Du kan lese resten av innlegget her.