Debatt: En plass for fakta i europadebatten?
Generalsekretær i Europabevegelsen, Fredrik Mellem, skriver i en kronikk i Klassekampen 17. april 2024 om EØS-utredningen, og hvordan den norske EU-debatten nå må gå videre. Saken ligger bak betalingsmur, men du kan lese hele teksten under bildet.
Foto: Faksimilie, Klassekampen 17/4/24
Vi har fått en Europautredning. 12 år etter den forrige. Vil fakta få spille noen rolle denne gangen?
Det startet med at landsmøtene i Senterpartiet og Fellesforbundet krevde en utredning av alternativer til EØS-avtalen. Det fortsatte med at statsminister Jonas Gahr Støre var motvillig. Så ble det utredning likevel. Deretter fortsatte det med at Venstre og Høyre var svært kritiske til utredningens mandat, fordi den ikke også skulle omfatte utredning av EU-medlemskap. Det ville ikke Senterpartiet ha noe av. Her var jeg enig med Senterpartiet. Det fremstod som en god ide å gjøre opp status for erfaringene med EØS-avtalen – og alternativene.
Formuleringen «nærstående lands erfaringer med andre avtaler» (Sveits, UK og Canada) kunne i og for seg like gjerne omfattet Sveriges, Danmarks og Finlands erfaringer med medlemskap, men ok. Senterpartiet ville ikke det.
Så har altså Senterpartiet vært med på å skrive utvalgets mandat og utpeke dets sammensetning. Blant disse ble sågar et varamedlem til Senterpartiets sentralstyre utpekt. Vedkommende har et par dissenser og særmerknader, men det mest interessante er alt det andre, som altså hele utvalget enstemmig stiller seg bak.
EØS-avtalen er kort og godt en avtale om at Norge får være en del av det felles europeiske hjemmemarkedet, mot at vi sørger for at våre lover harmonerer med den politikk EU til enhver tid fastsetter for dette markedet. EØS-avtalen er egentlig ikke vanskeligere enn som så. Sånn har vi altså innrettet oss i 30 år.
Alternativene? De demokratiske landene i Europa kan sorteres i fire kategorier.
Land som er medlem i EU
Land som er B-medlem i EU (EØS)
Land som har en offisiell nasjonal målsetting om å bli medlem i EU
Sveits og Storbritannia
Noen mener at vi skal flytte Norge over i kategori IV. Det er det en hel del å si om, og det gjør da også EØS-utredningen.
Sveits er også delvis med i det indre marked. Landet har tallrike avtaler som det sitter i endeløse forhandlinger med EU om, fordi disse hele tiden trenger oppdateringer. Nå skal landet gjenoppta forhandlingene om å erstatte dette med en dynamisk avtale. Altså en slags egen EØS-avtale for Sveits. Det er bra. Landet er nemlig nokså uegnet både for medlemskap i EU og for deltakelse i vår EØS-avtale. Sveits er kort og godt et slags eget mini-EU med 26 delvis suverene kantoner. Et flott demokrati på mange måter, men det er nokså uegnet for internasjonalt samarbeid. Med Sveits på innsiden ville Europa bli satt på vent hver gang noen finner på å arrangere en folkeavstemning i et avgrenset sveitsisk dalføre. Det ville blitt som å ta inn 26 nye medlemsland. Det ville neppe fungert bra. Ikke desto mindre er stadig mer av sveitsisk lovgivning initiert utenfra. EU er det politiske, økonomiske og regulatoriske gravitasjonspunktet i vår del av verden. Sveits ligger midt i EU, og er på ingen måte upåvirket. Tvert imot. Stadig mer av Sveits’ lovgivning er EU-tilpasninger. Sånn vil det også fortsette. Dessuten: EU er helt tydelige på at den sveitsiske modellen ikke er ønskelig. Den vil ganske enkelt ikke bli tilgjengeliggjort for andre. Dette er altså ikke et alternativ for Norge.
Storbritannia er en annen historie. Landet forlot vårt felles indre marked helt og holdent for tre år siden, med det uttalte ønske å skape regulatorisk avstand mellom EU og UK. Hverken den britiske regjeringen eller noen andre har hittil klart å peke på noen faktiske fordeler med dette. Ulempene rapporteres derimot løpende og det ser ikke ut til å ta slutt. Fantasiene om British empire 2.0 har også fått seg en knekk, etter at landet nå har inngått handelsavtaler med både Australia og Canada med dårligere betingelser for UK enn hva de hadde som del av EUs handelsavtaler med disse landene. Investeringer i britisk næringsliv har gått ned. Antallet britiske virksomheter som eksporterer varer og tjenester har gått ned. Skatteinntektene synker og den konservative regjeringen har måttet sette skattesatsene opp. Levestandarden synker. De største taperne er britiske fiskere, bønder og vanlige lønnsmottakere. Det er nå et overveldende flertall av briter som ønsker EU-medlemskapet gjenopptatt.
Det er dog en klar gevinst med brexit, om enn ikke for britene sjøl. Storbritannias befolkning har tatt på seg å lære hele Europa en temmelig verdifull lekse. Europeere har vidt og bredt notert seg erfaringene. Oppslutningen om EU-medlemskapet har følgelig økt betydelig i samtlige 27 medlemsland etter brexit, og selv ytre høyrepartier som høylytt fablet om å ta eget land ut av EU har nå mer stillfarent begynt å argumentere for reformer innenfra.
Om Norges erfaringer med EØS har vi nå fått en utredning og masse fakta på bordet. Jeg har ikke sett at noen har bestridt innholdet i rapporten på noe punkt. Senterpartiet, som har bestilt rapporten, skrevet mandatet og oppnevnt medlemmene av utvalget – sitter helt stille i båten. Det gjenstår ett reelt alternativ til EØS-avtalen: Fullverdig medlemskap i EU.
Fredrik Mellem
Generalsekretær i Europabevegelsen