Hjem /

Blogg / Kirsti Methi / 2012 – endelig Europa-debatt!

2012 – endelig Europa-debatt!

I sitt innlegg 3. januar i iTromsø, peker Ivan Kristoffersen på en sentral side ved EØS-avtalen som medfører at Norge kommer på kollisjonskurs med EU. Hovedpoenget er at EØS-avtalen medfører at Norge må tilpasse seg EUs regler for det indre marked uten demokratisk forankring og behandling i Norge eller med norsk politisk deltakelse i EU før et direktiv blir endelig vedtatt.

Debatt2

Med referanse til en rekke kontroversielle direktiver, argumenterer han for at tiden for EU-tilpasning bør være forbi og at respekten for folkeavstemmingen i 1994 bør etterleves.

Ingen er uenige i Norge i dag om at EØS-avtalen er en høyst udemokratisk avtale. Norge er regelrett blitt en politisk leilending i Europa og dette er en særdeles uakseptabel og uverdig situasjon å være i - særlig for et land som tror så sterkt på det nasjonale folkestyret. Resultatet av denne tilknytningsformen til EU er at vi i 18 år har måtte tilpasset oss regelverk som vi noen ganger mener vil undergrave nasjonale politiske mål og interesser. Denne situasjonen ønsker ingen – heller ikke Europabevegelsen.

Et utvalg kalt ”Europautredningen” legger frem sin forskningsbaserte rapport om Norges avtaler med EU 17. januar. EØS-avtalen er naturligvis helt sentral i utvalgets arbeid. I Europabevegelsen har vi store forventninger til at utvalgets rapport vil medføre en debatt som kan føre til at vi alle får mer kunnskap, innsikt og bevissthet om avtalens ulike sider og konsekvenser for Norge som nasjon og for vårt forhold og tilknytning til EU. 

I perioden som ligger foran oss vil vi derfor se en oppblomstring av debatter og innlegg om EU og EØS. Det store spørsmålet er i hvilken grad denne debatten vil forbli en polarisert og lite konstruktiv ja/nei til EU–debatt eller om vi, både på ja- og nei-siden, er voksne nok til å klare å diskutere vår tilknytning til Europa anno 2012. Det vil si på basis av 18 års erfaring med EØS-avtalen, omfattende forskning om EØS-fenomenet og med erkjennelsen av at både Norge, EU og verden er en helt annen i dag enn den var i 1994.  Jeg blir ikke særlig optimistisk når jeg leser Ivan Kristoffersens innlegg.

For en kunnskapsrik og klok mann som Kristoffersen, forventer jeg et både bredere og dypere perspektiv i debatten om Norges forhold til EU, som vi både politisk og økonomisk er i et så sterkt skjebnefellesskap med. Det er for enkelt å koble konsepter om folkestyre, europeisk gjeldskrise og enkeltdirektiver inn i en nei-til-EU retorikk som i dag ser ut til i stadig sterkere grad å omfavne en idé om at den fremtidige løsningen for Norge og EU hovedsakelig skal reguleres gjennom en klassisk handelsavtale.  Hvis jeg tolker Kristoffersen rett, er det nettopp en slik løsning også han tar til ordet for.

Et slikt scenario fremkaller flere spørsmål enn svar hos oss i Europabevegelsen fordi en handelsavtale fremstår som en løsning som vil isolere Norge ytterligere i Europa og føre til en alvorlig innskrenking av de mange samhandlingsflatene som vi har utviklet med EU på områder som forskning, utdanning, regional utvikling, miljø og arbeidsinnvandring, for å nevne noen. Eller er det slik at de som tar til ordet for en handelsavtaleløsning kun er opptatt av vårt kommersielle forhold til Europa? Vi ser frem til en utdyping av hva handelsavtalealternativet innebærer med særlig fokus på hvilke konsekvenser en slik løsning vil få for Norge og norske interesser. 

Innlegget har også stått på trykk i iTromsø.

Kommentarer



Utviklet av Byte